Filformater ved lagring av bilder
Hvilket bilde tror du er mest komprimert? Drar du skyveren til høyre og venstre ser du forskjellen på komprimeringsgrad 0 og 12 på et JPEG-bilde.
Ved produksjon av bilder benyttes filformater med høy kvalitet og lite komprimering. Raw-formatet er et filformat spesielt beregnet for opptak. Forskjellige kameraprodusenter har egne raw-formater, men felles for alle er at de mottar og lagrer ubehandlet informasjon fra bildebrikken til minnekortet ditt. Bildefilene blir dermed større, men til gjengjeld får du full kontroll over alle innstillinger som kameraet selv legger på opptak i JPEG-format. En raw-fil kan derfor sammenlignes med et digitalt negativ, en originalfil.
Vanlige filformater ved produksjon: RAF, CR2, NEF, OMF
Når vi arbeider med bilder digitalt, bruker vi filformater som beholder bildekvaliteten gjennom hele etterbehandlingsprosessen. Felles for disse filformatene er tapsfri (ikke-destruktiv) komprimering. Filformatene er godt egnet om en skal arbeide med et bilde over tid, både fordi kvaliteten beholdes, og fordi bildefilene inneholder mye informasjon om etterbehandlingen. Kanskje viktigst av alt er at bildefilene beholder inndelingen i forskjellige justeringslag når du åpner og lukker dem. Filformatene gir forholdsvis store filstørrelser.
Vanlige filformater: TIFF, PSD
Her vil valg av lagringsformat variere etter hvor og hvordan bildet skal brukes, om det skal brukes på skjerm, eller om det skal trykkes. Når du lagrer bilder for bruk på nett, er det viktig å bruke standardiserte filformater som kan leses av datamaskiner over hele verden. Filformatene komprimerer og gir små filstørrelser slik at filene enkelt kan sendes og mottas over nettet.
Vanlige filformat: JPEG, PNG, GIF
Dersom bildet ditt skal trykkes, må du lagre det i et filformat med tapsfri komprimering for best mulig bildekvalitet. Bilder som skal trykkes, må ha høy oppløsning, og filstørrelsene blir derfor forholdsvis store.
Vanlige filformat: TIFF, PSD, PDF
De ulike filformatene bruker forskjellige metoder for å komprimere bildene. Komprimering betyr i praksis at størrelsen på bildefilen reduseres. Vi skiller hovedsakelig mellom komprimering med tap av kvalitet (destruktiv komprimering) og komprimering uten tap av kvalitet (ikke-destruktiv komprimering):
- Ikke-destruktiv komprimering er, som navnet tilsier, en komprimering uten tap av kvalitet. Dette betyr at filstørrelsen reduseres uten å redusere bildekvaliteten. Bildet beholder all informasjon, men på en mer effektiv måte. Det finnes flere måte å gjøre dette på, men en mye brukt tapsfri komprimering er den såkalte LZW-komprimeringen (etter opphavsmennene Abraham Lempel, Jacob Ziv, og Terry Welch). Her komprimeres bildet ved at informasjonen for et helt område lagres, heller enn informasjonen til hver enkelt piksel. Mengden informasjon reduseres dermed uten at bildekvaliteten påvirkes. PSD, TIFF og PNG er eksempler på filformater som bruker tapsfri komprimering.
- Destruktiv komprimering er en komprimering som reduserer filstørrelsen ved å fjerne informasjonen i bildet. Dette vil påvirke bildekvaliteten med hensyn til økt pikselering og redusert toneomfang. JPEG-komprimering er i dag den vanligste destruktive komprimeringen som brukes. Den fungerer i korte trekk ved å sammenligne større eller mindre blokker av piksler for så å fjerne informasjon som matematisk anses som mindre viktig. Graden av komprimering kan styres i lagringspaletten (kvalitet: 0–12). Som en tommelfingerregel bør du unngå lavere komprimeringsgrad enn 8 for fotografier. JPEG-formatet bruker ødeleggende komprimering, og du må derfor unngå å lagre bildet ditt som en JPEG mens du arbeider med det. Dette er viktig fordi bildet komprimeres på nytt hver gang du lagrer. Dermed vil hver lagring gradvis ødelegge bildet ditt.
Du kan lese mer om komprimering av bilder her: Pikselbaserte bilder