Om filmen
Dokumentarfilmen følger grisen Gunda i tida etter at hun har fått unger. Grisungene drikker melk fra Gunda, og det er kamp mellom ungene om å få i seg mest næring. Ikke alle ungene er like sterke. En av dem blir liggende nede i høyet og virker svak.
Grisungene vokser og blir større og etter hvert blir de med Gunda ut på tunet. Her leker de sammen og graver rundt i gjørma med snuten. Hverdagen til den lille grisefamilien virker både fredfull og idyllisk. Det er også andre dyr på garden, blant annet ei høne med ett bein og noen kuer.
En dag kommer en stor traktor og tar med seg alle grisungene fra grisebingen. Gunda blir gående igjen alene og lete etter dem.
Fra dyras perspektiv
Det observerende kameraet befinner seg nært på dyra. Vi får presentert den dvelende hverdagen til Gunda og de andre dyra gjennom deres perspektiv.
Gjennom dette perspektivet løfter filmen aktuelle problemstillinger knyttet til dyrevelferd, dyrs følelsesliv og hva som egentlig skiller mennesker og dyr.