Hopp til innhold

Fagartikkel

Hva er dyrevelferd?

De fleste ønsker at dyr skal ha det godt. Dette gjelder både kjæledyr, husdyr og annet dyrehold i samfunnet. Men hva er egentlig dyrevelferd? Og hvordan kan vi avgjøre om et dyr har det godt eller ikke? Hvilke krav stiller dyrevelferdsloven til dyreholdet?

LK20

Det er mange uttrykk som brukes i forbindelse med dyrehold, deriblant dyreomsorg, dyrevern, etisk dyrehold og dyrevelferd. Disse uttrykkene brukes ofte litt om hverandre, men de har ulike definisjoner og betyr ikke det samme i dagens bruk og forståelse av velferdsbegrepene for dyr.

Dyreomsorg ble først brukt i landbruket, hvor hensikten var å øke bevisstheten hos bønder og andre om at det er viktig å behandle dyra godt i alle deler av husdyrproduksjonen, fra fjøs til slakteri. Begrepet dyreomsorg brukes sjelden når man snakker om hvordan dyra skal behandles.

I stedet kan det brukes i forbindelse med en dyreeiers evne og vilje til å vise omsorg for dyr. Skjønner bonden seg på grisens behov, og vil han ta hensyn til dette?

Dyrevern, eller dyrebeskyttelse, innebærer tradisjonelt å beskytte dyr mot mishandling, vanskjøtsel og lidelse. Dyrevernloven av 1974 handlet hovedsakelig om at dyra skulle vernes, med vekt på minstekrav til husdyrholdet. I dag brukes dyrevern mest som samlebetegnelse for ulike typer engasjement hvor formålet er å forsvare dyras interesser eller jobbe for deres rettigheter.

Kriterier og definisjoner av dyrevelferd

I 1965 ga den engelske Brambellkommisjonen ut en omfattende utredning av begrepet dyrevelferd og oppsummerte den ideelle velferd i form av "de fem friheter" for dyr:

  • frihet fra sult, tørst og feilernæring
  • frihet fra unormal kulde og varme
  • frihet fra frykt og stress
  • frihet fra sjukdom og skade
  • frihet til å utøve normal atferd

Brambellkommisjonens fem friheter er ikke en definisjon på dyrevelferd, men gir viktige kriterier på hva god dyrevelferd omfatter. Den mest kjente definisjonen på dyrevelferd er denne, laget av den engelske professoren Donald M. Broom i 1986:

Dyrevelferd er dyrets tilstand med hensyn på dets forsøk på å mestre sitt miljø.

Med andre ord: hvorvidt dyret har det bra, nøytralt eller dårlig er et resultat av hvordan det takler miljøet det lever i. Miljøet dyret lever i, består av en rekke faktorer:

Etologigruppa ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet endret i 2004 litt på Brooms definisjon: Dyrevelferd er individets subjektive opplevelse av sin mentale og fysiske tilstand som følge av dets forsøk på å mestre sitt miljø. Det nye i Etologigruppas definisjon er at man legger vekt på hvordan det enkelte dyret opplever sin situasjon, både psykisk og fysisk.

Hvordan føler dyret seg egentlig her og nå? Det er ikke nok at veterinæren, biologen eller bonden mener at denne grisen bør ha det bra, hvis grisen likevel lider.

Da Landbruks- og matdepartementet foreslo den nye dyrevelferdsloven for Stortinget i 2009, skrev de at de var enige i denne definisjonen (Ot.prp. nr. 15 (2008-2009), Om lov om dyrevelferd). Det betyr at denne definisjonen ligger til grunn for loven og hvordan vi skal forstå lovparagrafene.

Dyrevelferd handler først og fremst om hvordan mennesker behandler dyr og tilrettelegger for dyreholdet. Likevel gjelder dyrevelferdsloven også for viltlevende dyr. Et skadet rådyr har også dårlig dyrevelferd, og mennesker har plikt til å hjelpe dyr som lider, enten dyret er tamt eller vilt.

Villrein

For ville dyr er dyrevelferd spesielt viktig under fangst og jakt, for å unngå skadeskyting og unngå å skremme dyra unødig. Man må også ta hensyn til dyrevelferd når man møter ville dyr eller bruker dyr i forskning (for eksempel ved merking av dyr der de fanges og slippes ut igjen etter registrering).

Her er en mer presis definisjon av dyrevelferd:

Dyrevelferd er individets subjektive opplevelse av sin mentale og fysiske tilstand som følge av dets forsøk på å mestre sitt miljø.

Tre sider ved dyrevelferd

Den tredelte figuren under viser tre ulike sider, eller dimensjoner, ved dyrevelferd, og hvordan de overlapper hverandre. Alle tre sider gir viktige bidrag til å forstå dyrevelferd fullt ut og hva vi må ta hensyn til når vi tilrettelegger dyrets fysiske og sosiale miljø.

Biologisk funksjon

En arts biologiske funksjon innebærer mange momenter, men for husdyrhold og dyrevelferd er det viktig å ha fokus på god helse, normal atferd og høy reproduksjon. Disse henger sammen med hverandre, og dyrets helsestatus kan gjenspeiles i dyrets atferd og evne til å formere seg. Dårlig velferd kan ses gjennom unormal atferd for arten, nedsatt evne til å få avkom og dårlig helse. Tidligere var det dette man vektla når man vurderte et dyrs velferd, men i dag er ikke dette nok.

Naturlig liv

Naturlig liv handler om hvor en art naturlig holder til, og hva slags miljø den trives i (biotop). Atferdsrepertoaret til den aktuelle arten innebærer alle de ulike atferdene dyra utfører og som er nødvendige for å overleve, utvikle seg og fungere i ei sosial gruppe. I vårt husdyrhold er det sjelden mulig å oppfylle alle normer for naturlig liv hos en gitt art. Derfor blir det viktig å tilpasse leveforholdene slik at dyret i høyest mulig grad får mulighet til å utføre sin arts naturlige atferd.

Ung kvinne gir et lam melk fra en tåteflaske. Foto.

Hvis det er viktige, naturlige atferder dyret ikke kan utføre, som for eksempel å stelle pelsen eller ha en positiv sosial kontakt med andre dyr, kan dette være negativt for produksjonen (husdyr) og trivselen hos dyret. Det kan føre til stress, atferdsforstyrrelser og at dyret lettere pådrar seg sjukdommer. Dyrevelferden vil derfor være bedre jo mer naturlig miljø dyret lever i og jo større variasjon i atferd dyret viser. Dette er temaer som særlig vektlegges innen økologisk husdyrhold.

Subjektiv opplevelse

Nærbilde av gris. Foto.

Dyrets subjektive opplevelse innebærer hovedsakelig individets emosjoner/følelser og hvordan det opplever sitt eget liv og situasjon. Den subjektive opplevelsen innebærer følelsesmessige reaksjoner på hendelser, andre dyr eller mennesker, miljø, vær, høye lyder, forandring i rutine eller lignende. Den subjektive reaksjonen kan være forskjellig fra individ til individ til tross for at situasjonen kan være lik. Som vi har sett ovenfor, inngår dette i den moderne definisjonen av dyrevelferd.

Dyrevelferd er avhengig av hva vi måler velferd opp mot, og hva vi legger i ordets betydning. Les mer om hvordan vi måler dyrevelferd i artikkelen Forståelse og vurdering av dyrevelferd.

Sist oppdatert 25.05.2020
Skrevet av Foreningen Norske Etologer, Hanne Amundsen og Randi Helene Tillung
Rettighetshaver: Foreningen Norske Etologer

Læringsressurser

Dyrevelferd