Konsulentrollen

Mange virksomheter har i perioder behov for å hente inn ekspertise og spisskompetanse på områder de selv ikke jobber med til vanlig. Da er det aktuelt å hente inn konsulentbistand fra en ekstern konsulent eller konsulentvirksomhet som har den nødvendige ekspertisen.

Tenk deg at du er ansatt i en teknologibedrift, i et kommunikasjonsbyrå eller i en bedrift innenfor bygg- og anleggsbransjen. Bedriften der du er ansatt, tilbyr konsulenttjenester til andre virksomheter. Når du leies ut som konsulent, vil arbeidsoppgavene dine gå ut på å hjelpe en virksomhet med konkrete prosjekter eller oppgaver, eller å jobbe timebasert som konsulent.

Ved en slik leveranse vil bedriften der du er ansatt, fungere som en tjenesteleverandør til et annet selskap (oppdragsgiver). Hvor mye du skal jobbe for oppdragsgiver, og hva oppdragsgiveren skal betale for å leie deg inn som konsulent, er noe som avklares og avtales før leveransen påbegynnes.

Fordeler

• Du treffer nye mennesker, får gjøre nye prosjekter og får innblikk i en annen bedriftskultur.

• Du kan få påfyll av ulik kompetanse i møte med andre mennesker, fagmiljøer, kulturer og steder.

• Ved at du blir synlig som utleid konsulent, kan du styrke posisjonen din i egen bedrift der fakturerbar tid er viktig for driften.

• Du får bryne deg på problemstillinger, mennesker, kulturer og samarbeidsprosesser som kan være annerledes enn hva du er vant med fra egen bedrift.

Ulemper

• Du blir en tydelig ressurs hos oppdragsgiver og ofte mer synlig enn dem som er ordinært ansatt. Dette er bra ved suksess, men det kan være utfordrende når det ikke går så bra.

• Du kan ende opp med å jobbe mer alene enn i din egen bedrift, uten det samme støtteapparatet og tette miljøet rundt deg for sparring.

• Økonomisk kan du være utsatt for et større press dersom inntekten din er basert helt eller delvis på resultatene du oppnår.

Når konsulentoppdraget ditt starter, er det viktig å avklare hva oppdragsgiver ønsker at du skal levere, på hvilken måte det skal leveres, og til hvilken tidsfrist. Det kan være nyttig å ha en fast kontaktperson i virksomheten der du er konsulent, slik at du vet hvor du kan henvende deg ved spørsmål.

For å kunne jobbe mest mulig effektivt er det en fordel å ha oversikt over hva du må kjenne til hos kunden for å kunne gjennomføre arbeidsoppgavene dine. Avklar derfor tidlig om det er ønskelig at du følger en bestemt arbeidsmetodikk, om det er spesielle rutiner du bør kjenne til, eller om det er interne systemer du trenger tilgang til for å hjelpe kunden på en effektiv måte.

Bedriftskulturen har innvirkning på hvordan de ansatte samarbeider, snakker og skriver til hverandre, i hvilken grad de er formelle eller uformelle i møtet med hverandre, og hvordan de oppfører seg overfor hverandre.

Bedriftskulturen omfatter også skriftlig kommunikasjon, typisk ved e‑post. Her kan noen bedrifter ha en veldig lett, uformell tone der det ikke er så nøye med grammatikken og rettskrivingen. Hos andre anses den interne måten å skrive på like viktig og korrekt som den kommunikasjonen man har eksternt, altså med kunder, samarbeidspartnere, leverandører og andre.

Det kan være nyttig å føle seg litt fram og forsøke å oppføre seg etter bedriftskulturen. Det kan også være lurt å spørre om bedriften har noen retningslinjer om noe av dette slik at man lettere forstår hva man skal forholde seg til. Om det ikke finnes slike retningslinjer, kan man be kontaktpersonen sin om å fortelle litt om bedriftskulturen. Dette gjør det ofte enklere å tilpasse seg de gjeldende reglene, formelle og uformelle, og på den måten raskere bli akseptert og inkludert i virksomheten.

Som konsulent kan du havne i en interessekonflikt dersom du har interesser som ikke sammenfaller med oppdragsgivers interesser. Dette kan skape utfordringer når det gjelder valg og prioriteringer, og det er ikke ønskelig verken for deg som konsulent eller for oppdragsgiver.

Som profesjonell konsulent har du ansvar for å unngå å havne i interessekonflikter. Dette kan for eksempel gjøres gjennom å be en annen konsulent overta et oppdrag dersom du opplever en interessekonflikt. På denne måten forebygger du at slike konflikter utvikler seg til et problem.

Det kan være lurt å tenke gjennom hvilke grenser du skal ha i rollen din som konsulent. Dette kan for eksempel handle om hvor tett du skal omgås medarbeidere hos oppdragsgiver, og på hvilken måte du skal delta i bedriftens sosiale liv.

Kanskje kommer du i en situasjon der du må ta avgjørelser som kan være negative og få store konsekvenser for en ansatt. Da kan du lettere havne i en lojalitetskonflikt dersom dere ikke bare jobber sammen og har et profesjonelt jobbforhold, men også omgås på fritida og er blitt nære venner.

Samtidig kan det å bli kjent utover det som skjer innenfor rent faglige, profesjonelle rammer bidra til tettere relasjoner som igjen skaper lojalitet og trygghet. Trygghet gir gode rammer for bedre samarbeid, tettere dialog, høyere lojalitet og lavere terskel for å si fra ved uenigheter. Det kan gjøre det lettere for deg å gi innspill til bedre løsninger.