Kulturell appropriasjon
Hva betyr kulturell appropriasjon?
Vi bruker begrepet når medlemmer av ei folkegruppe tar over elementer fra kulturen til ei annen folkegruppe. Uttrykket brukes spesielt når det er ei majoritetsgruppe som bruker en minoritets kultur på denne måten, og det brukes i dag ofte om misbruk av andres kulturelle produksjon (Hylland Eriksen, 2020).
Det finnes eksempler på hvordan bedrifter og utøvere har brukt og bruker ulike kulturers tradisjoner eller særegenheter for å tjene penger eller for å markedsføre seg. Når det blir snakk om kopiering og lån fra andre kilder til egen produksjon, beveger vi oss i retning av appropriasjon. Appropriasjon vil si at en utøver med vilje låner og bruker idéer, motiver, teknikker, materialer eller formspråk fra andre (Mørstad, 2021).
I kunstverkene Andy Warhol – After Munch gjengir Warhol Munchs motiver i nye bilder. Warhol låner motiver fra Munch innenfor en felles kultur. I 2018 ble disse bildene vist fram i ei utstilling på Munch-museet: Andy Warhol – After Munch.
Tenk over / diskuter
Hva er forskjellen på å kopiere og å hente inspirasjon fra andres arbeider? Hvor går grensa?
Hvis du låner fra andre kulturer enn din egen, må du være mer oppmerksom. Kulturell appropriasjon skjer som sagt når ei folkegruppe tar over og misbruker den kulturelle produksjonen til ei annen folkegruppe, for eksempel ved å kopiere og bruke deres symboler, klesdrakt, musikk eller ritualer direkte eller indirekte. Kulturell appropriasjon skjer gjerne i samfunn der majoriteten har større makt enn minoriteten, ofte på grunn av kolonialisme. Kolonialisme er når et land erobrer og kontrollerer et annet område eller et folk utenfor deres eget territorium (Hylland Eriksen, 2020).
I det flerkulturelle samfunnet i Norge har vi eksempler på kulturell appropriasjon. I Norge ble samenes områder gradvis kolonialisert. Fornorskningspolitikken førte til at mange mistet språk, identitet og stolthet over sin egen kultur. Den samiske kulturen ble sett på som mindre verdt enn den norske, og majoriteten fikk makt over minoriteten.
Tenk over / diskuter
Åndsverkloven beskytter design den enkelte bedrift eller person har laget, dersom man har søkt patent på designet.
Hva med et produkt eller et symbol som er utviklet og brukes kollektivt av ei folkegruppe?
Hvem bør produsere og tjene penger på dette produktet eller symbolet?
Kan du komme på noen produkter som har opprinnelse i en bestemt kultur, og som er industrielt framstilt?
Eksempel på holdningsendring
Det norskeide selskapet Nortura produserte i mange år kjøttboller som het "Joikakaker". Etter kritikk fra det samiske samfunnet om at produktet ga et gammeldags og stereotypisk bilde av samene, byttet Nortura navn og design på produktet.
I samfunnet vårt skal alle mennesker være likestilt og ha like rettigheter. Norge har bidratt til dette ved å være et av landene i verden som har undertegnet ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter. Konvensjonen gir urfolk rett til blant annet å delta i beslutningsprosesser som angår deres kultur og levesett (FN-sambandet, 2020).
En del av utviklinga mot et mer likestilt samfunn handler om at urfolk og minoriteter selv skal ha makt til å utvikle sin egen kultur og tradisjoner, og at majoriteten respekterer dette ved å gjøre nødvendige endringer. Nortura viste et godt eksempel da de fulgte opp kritikken fra det samiske samfunnet og endret navnet og designet på "Joikakakene".
FN-sambandet. (2020). ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter. https://www.fn.no/om-fn/avtaler/urfolk/ilo-konvensjonen-om-urfolks-rettigheter
Hylland Eriksen, T. (2020, 24. august). Kulturell appropriering. I Store norske leksikon. https://snl.no/kulturell_appropriering
Mørstad, E. (2021, 10. oktober). Appropriasjon. I Store norske leksikon. http://snl.no/appropriasjon