Bourdieu: kapital, habitus og felt

Hvilken økonomisk klasse du tilhører, er en av faktorene som kan bidra til kulturell identitet. Et slikt perspektiv på identitet innebærer at du som individ ikke står helt fritt til å skape en helt unik identitet, men at du og andre blir formet av strukturer i samfunnet, nemlig klassestrukturer.

Disse strukturene er skapt av makt, der overklassen har mer makt enn arbeiderklassen. Å analysere hvordan kulturuttrykk former klasseidentitet kan altså gi innsikt i hvordan klasseforskjeller skapes og opprettholdes. Pierre Bourdieu pekte på at kultur er noe som bidrar til å skape dette maktforholdet gjennom kulturelle koder som gir kulturell kapital. Samtidig er den enkelte også med på å påvirke strukturene, gjennom å selv bli en bærer av ulike kulturelle koder.

Bourdieu utviklet teorien etter å ha gjort undersøkelser som viste at preferansene til respondentene falt inn i et mønster etter hvilke samfunnsklasser de hørte til, og hva slags kapital de hadde. Videre i artikkelen ser du ei framstilling av hvordan fritidsaktiviteter varierer med kulturell kapital, økonomisk kapital og politisk tilhørighet.

Bourdieu skilte mellom høykultur og lavkultur. Høykulturen var noe høyere samfunnslag har overskudd til å skape og nyte, som opera, kunstgallerier og modernistisk litteratur. Lavkulturen var et uttrykk for arbeidernes liv der du ikke hadde tid, penger eller overskudd til å drive med gourmetmat, arkitektur, kunst, opera og litteratur. Bourdieu snakket om deres kultur som en kultur av nødvendighet.

Arbeiderklassen har lav økonomisk kapital, og barna deres vokser ikke opp med de samme mulighetene til å lære kulturelle koder som middelklassebarn. Middel- og overklassen, som har høyere økonomisk kapital, er også bærere av de kulturelle kodene som gir status. Du kan ha tjent mye penger, men likevel ha lav kulturell kapital hvis du ikke har tilegnet deg kulturelle koder på samme måte som de som er født inn i middel- og overklassen. De som mestrer de kulturelle kodene som verdsettes i et samfunn, har høy kulturell kapital.

Les mer om dette i artikkelen om kulturell kapital fra kommunikasjon og kultur 1.

Et viktig begrep hos Bourdieu er habitus. Han ville rette oppmerksomheten mot de ubevisste og kroppslige faktorene som er med på å forme oss som individer.

Habitus er en taus kunnskap som du får fra omgivelsene dine gjennom oppveksten, som erfaringer som nærmest setter seg i kroppen. Klassetilhørigheten din gir ulike muligheter, og mulighetene du har til å lykkes, former hvordan du oppfører deg. En viktig del av denne tause kunnskapen er å beherske de kulturelle kodene som gjelder i omgivelsene dine. Når dette er godt nok innlært, sitter det under huden din slik at du kan aktivt bruke kunnskapen i samhandlinga med andre.

Den tause kunnskapen kommer til uttrykk i alt du gjør og er; talemåter, frisyrer, lukter, kroppsholdning, kosthold, sport og hva du velger innen interiør, mote, kunst og underholdning. Alt dette blir til ubevisste vaner, strategier og planer som styrer hvordan du lever livet ditt. Valgene du tar, blir påvirket av habitus. Hvis du beveger deg i felt der du ikke behersker kodene, vil du merke det på kroppen, at du er "feil". Da prøver du gjerne å unngå lignende situasjoner i framtida. Bourdieu bruker begrepet distinksjon om mekanismene som skiller det verdifulle fra det verdiløse i et sosialt felt, og som gjør at du blir enten ekskludert eller inkludert.

Et annet begrep hos Bourdieu er felt, som er ulike sosiale arenaer, eller nettverk av relasjoner som er organisert rundt en eller flere typer kapital. Feltene er arenaer der vi kjemper og forhandler om posisjoner eller status med grunnlag i de ulike typene kapital. Eksempler på slike felt kan være trosfellesskap, fagfellesskap eller andre kulturelle fellesskap. Denne statusen kaller Bourdieu symbolsk kapital, fordi den knytter en verdi til et menneske på bakgrunn av summen av ulik kapital personen forvalter, mens vi i hverdagen ikke er bevisste på for eksempel den kulturelle kapitalen som gir oss denne posisjonen.

Bourdieu og Goffmann

Bourdieu brukte Goffmanns teori om selvpresentasjon for å forklare hvordan vi forhandler om status ved hjelp av symboler i samhandlinga. Hvordan vi velger å iscenesette oss selv i møtet med andre, er ikke tilfeldig, ifølge Bourdieu, men henger sammen med klasse (Bourdieu, 2013). Identitetsmarkører kan være ubevisste eller bevisste. Måten omgivelsene våre som habitus setter spor i og former oss, gjør at vi ikke står helt fritt i hvordan vi iscenesetter oss selv, fordi kroppene våre avslører oss i samhandlinga med andre (Bourdieu, 2013).

Du kan ha høy status i ett felt, mens den samme væremåten gir deg lav status i et annet. De som samhandler i slike felt, er med på å definere hva som gir kapital i det bestemte feltet. Eksempler på felt kan være et spesialisert fagfelt eller en bestemt ungdomskultur. Samtidig utgjør samfunnet som helhet et eget sosialt felt, der klassetilhørighet er det som gir høy eller lav status.

Hvordan signaliserer vi status?

De fleste handlinger eller objekter kan brukes til å uttrykke sosial status, mente Bourdieu. Alt som kan knyttes til en bestemt livsstil, kan tilskrives en bestemt verdi som sier noe om din posisjon i et hierarki. Som eksempel på dette viste han til hvordan blek eller brun hud og tynne eller tykke kropper har blitt tilskrevet ulik verdi i forskjellige epoker i samme samfunn. Mens blek hud tidligere var et tegn på at du slapp å arbeide ute på markene, og dermed tilhørte overklassen, signaliserte solbrun hud på 80-tallet at du hadde ressurser til å dra på ferie til solfylte strøk eller ta solarium. Hvilken verdi tilskriver vi solbrun hud i dag?