Njuike sisdollui
Bargobihttá

Er utviklingen i verden bærekraftig?

I denne oppgaven skal dere diskutere om vi har bærekraftig utvikling i verden. Målet er ikke å komme fram til et ja/nei-svar, men å prøve å få fram flest mulige sider av saken.
Fire smilende unge voksne sitter rundt et bord og snakker. Foto.
Govva: Science Photo Library, NTB / CC BY-NC 4.0

Mål med oppgaven

I denne oppgaven skal dere

  • øve dere på å se en sak fra flere sider

  • få økt forståelse for at bærekraftig utvikling er komplekst og kan handle om veldig mye forskjellig

1. Forberedelser: Fordeling og fordypning

Del klassen i tre grupper. Hver gruppe skal fordype seg i en eller to artikler. I tillegg må dere gjerne bruke andre kilder til å finne informasjon om temaet.

2. Arbeid i grupper: Les artiklene og noter argumenter

  • Les artikkelen eller artiklene individuelt og noter stikkord. Se på spørsmålene knyttet til artiklene i avsnittet over. Prøv å finne argumenter både for og imot at utviklingen vår er bærekraftig i dag.

  • Gå sammen i gruppa eller i par og del det dere har funnet. Noter ned ulike argumenter for om utviklingen er bærekraftig eller ikke.

3. Diskusjon: Diskusjon med ordstyrer og referent

Det store spørsmålet som skal diskuteres, er om utviklingen vår i dag er bærekraftig eller ikke. Målet er å få fram ulike argumenter.

Gå sammen i mindre grupper, med elever fra hver av de tre opprinnelige gruppene representert i hver gruppe. Gruppa velger en ordstyrer og en referent. Ordstyreren styrer diskusjonen, mens referenten skriver ned argumentene som kommer fram. Resten av gruppa diskuterer.

Til læreren

Denne delen kan løses på ulike måter alt etter hva som passer for gruppa. Her er to andre forslag til organisering:

  1. Plenumsdiskusjon: Hele klassen jobber sammen. Læreren er ordstyrer. I tillegg kan det gjerne velges en referent som skriver ned argumentene som kommer fram. Hele klassen diskuterer sammen om utviklingen i dag er bærekraftig.

  2. Paneldebatt: En eller to fra hver av de opprinnelige gruppene blir med i et panel. Læreren er ordstyrer. I tillegg kan gjerne en elev notere ned argumentene. Resten av klassen lytter til debatten.

Denne videoen kan være nyttig for deg som lærer å se på før du skal lede diskusjoner i klassen:

Video: Hvordan kan lærere legge til rette for gode diskusjoner?

4. Debrifing: Oppsummer i klassen

Læreren samler trådene i en klassesamtale. Hva kan vi si kjennetegner bærekraftig utvikling? Og hvilke argumenter har klassen kommet fram til?

Snakk gjerne om hvordan prosessen i gruppene har vært, og hvordan diskusjonene gikk.

Til læreren

I den didaktiske metoden "Tren tanken" kalles den avsluttende klassesamtalen debrifing (Nolet, 2022, s. 256–257). Denne har gjerne tre ulike deler som er ment å hjelpe elevene å bli bevisst sin egen tenking og læring.

  1. Innledningsfase: Her spør du som lærer litt om prosessen. Hvordan har elevene gått fram? Hva var vanskelig? Hva var enkelt? Hvordan løste elevene uenigheter?

  2. Den faglige fasen: Her går du gjennom løsningsforslagene til elevene og det faglige innholdet de har kommet fram til.

  3. Overføringsfasen: Her forsøker du å vise hvordan det elevene har lært, og måten de har lært på gjennom denne oppgaven, kan overføres til andre temaer.

Kilde

Nolet, R. (2022). Tren tanken med geografi. I R. Mikkelsen & P. J. Sætre (Red.), Geografididaktikk for klasserommet (4. utg,. s. 251–278). Cappelen Damm Akademisk.