Konfutses dydsetikk

Konfutse (551–479 f.Kr.) levde i en urolig tid. Det var krig og undertrykkelse, og Konfutse var overbevist om at de kinesiske fyrstene måtte gjenopplive de gamle verdiene og tradisjonene i samfunnet for å skape fred og velstand.

Uten hell forsøkte han gjentatte ganger å få gjennomslag for sine ideer, men de eneste som lyttet var en trofast samling av elever og studenter. De fortsatte å spre læremesterens ideer, og konfutsianismen ble til slutt den mest innflytelsesrike tankeretningen i Kina.

De siste årene har Konfutse fått fornyet popularitet, og hans tanker er en nøkkel til å forstå Kina og sentrale deler av Øst-Asia. Kinesiske makthavere har omfavnet hans filosofi som en del av en kulturell renessanse. De fremhever konfutsianske verdier som lydighet og lojalitet og tanken om at alle har sin plass innenfor et harmonisk fellesskap. Men Konfutse har også blitt brukt for å kritisere kinesiske ledere for blant annet korrupsjon og maktmisbruk.

Konfutse starter med et tilsynelatende enkelt og dagligdags spørsmål. Hvordan bør vi mennesker leve?

For å leve et godt liv og bli et edelt menneske må vi utvikle dyder, ifølge Konfutse. Dyder er positive egenskaper eller karaktertrekk, og den aller viktigste egenskapen mennesket må utvikle er ren som kan oversettes med "godhet", "medmenneskelighet" eller "velvilje".

Vi har godhet når vi for eksempel viser omtanke for andre og følger vår samvittighet. Samtidig er det også viktig å vise respekt for samfunnets lover og regler ifølge Konfutse. Denne egenskapen kaller han li. For Konfutse må vi derfor finne en harmoni og balanse mellom samvittighetens indre krav og de ytre reglene i samfunnet.

For å unngå ytterligheter og finne den riktige middelveien er det viktig at vi også utvikler andre dyder. Vi må utvikle evnen til å handle moralsk riktig (yi), og vi må utvikle visdom (zhi), evnen til å bedømme andre mennesker og vite hva som er riktig.

Det er også viktig at vi ikke bruker en annen målestokk for oss selv enn for andre. Vi burde tvert imot vise medfølelse (shu) overfor hverandre, og Konftuse formulerte en tidlig versjon av den gylne regel: "Du burde ikke gjøre mot andre det du ikke ville at andre skulle gjøre mot deg". Det betydde imidlertid ikke at Konfutse mente en burde behandle alle mennesker likt.

Ifølge Konfutse er det de sosiale relasjonene som bestemmer hvilke dyder eller egenskaper som er relevante i hvert enkelt tilfelle. Vi har ikke den samme sosiale relasjonen til våre barn som vi har til en venn. Overfor sine barn bør en far derfor utvikle egenskaper som faderlig kjærlighet, mens han burde utvikle egenskaper som ærlighet overfor sin venn.

Med unntak av vennskap er de fleste sosiale relasjonene heller ikke likeverdige. En fyrste har ikke samme relasjon til undersåttene som undersåttene har til fyrsten. Derfor er det heller ikke de samme dydene som er relevante. Overfor fyrsten må undersåttene utvikle dyden lojalitet. Overfor undersåttene må fyrsten utvikle dydene rettferdighet og gavmildhet.

Det betyr at fyrsten ikke kan oppføre seg som han vil. Fyrsten er like bundet av sin relasjon til undersåttene som de er det til han. Det er nettopp disse gjensidige båndene mellom samfunnsmedlemmene som ifølge Konfutse skal sikre ro og stabilitet og hindre undertrykkelse og maktmisbruk.

Konfutses dydsetikk er tilbakeskuende og konservativ. Den er sterkt preget av det samfunnet han levde i. Kvinnen har en underordnet posisjon, og alle må kjenne sin plass. Kritikere av Konfutse har derfor ment at hans tanker i for liten grad gir rom for individuell frihet og alternative måter å organisere samfunnet på.

For å bli et edelt menneske måtte en følge de gamle tradisjonene og ritualene ifølge Konfutse. Denne evnen (Li) var noe en måtte lære, og Konfutse hevdet at fyrsten hadde et eget ansvar for å gi befolkningen tilgang til utdannelse. På denne måten ble Konfutse og konfutsianismen en viktig inspirasjon for utbyggingen av det kinesiske utdannelsessystemet.