Livssyn
Livssyn kan være en samlebetegnelse på mer eller mindre organiserte eller sammenhengende måter å forstå livet og verden på. Gjennom ulike livssyn legger vi vekt på ulike verdier, oppfatninger om rett og galt, eller hva som er sant og usant.
Livssyn kan være både religiøse og ikke-religiøse. I Norge er kristendommen det største religiøse livssynet, mens humanismen er et vanlig ikke-religiøst livssyn. Livssyn kan være organisert i livssynssamfunn, og Human-Etisk forbund er et eksempel på et humanistisk livssynssamfunn. Når vi snakker om religiøse livssynssamfunn, sier vi gjerne trossamfunn, og Den norske kirke er et eksempel på et trossamfunn.
Vi trenger ikke å identifisere oss med et konkret livssyn eller være medlem i et tros- eller livssynssamfunn for å ha et livssyn. Alle har et livssyn.
Noen elementer finner vi igjen i alle livssyn. I de fleste livssyn finnes det en oppfatning av hva virkeligheten består av og hva et menneske er. Vi finner også tanker om hva som er rett og galt, altså etikk.
Virkelighetsoppfatning
Virkelighetsoppfatning handler om hvordan vi forstår verden vi lever i. Består den av noe mer enn det materielle vi ser rundt oss – det vi kan ta og føle på? Finnes det en gud, eller kanskje flere guder? Er det vitenskapen som kan gi oss den beste forståelsen av verden? Alt dette er sentrale spørsmål som angår virkelighetsforståelsen vår.
Menneskesyn
Menneskesyn er ulike oppfatninger om menneskets natur og hva det vil si å være et menneske. En del sentrale spørsmål går igjen i mange livssyn: Kan vi si at mennesket er grunnleggende godt eller ondt? Har vi fri vilje? Har vi en sjel? Lever vi videre etter døden? Hva gir oss mening i livet? Selv om du ikke er veldig bevisst på disse spørsmålene, kan menneskesynet ditt vise seg i praksis gjennom måten du forholder deg til andre på, og hvordan du velger å leve livet ditt.
Etikk
Etikk handler om hvordan vi begrunner at noe er rett eller galt. Her kan det være mange likheter og forskjeller mellom ulike livssyn. De fleste er enige i at det er galt å stjele eller lyve, men begrunnelsen kan være ulik. Religiøse livssyn kan finne begrunnelsene for hvorfor noe er rett og galt i hellige skrifter, mens en ateist vil velge andre typer begrunnelser.
Vi kan skille mellom religiøse, ikke-religiøse og individuelle livssyn. Religiøse livssyn tar utgangspunkt i en religion, mens ikke-religiøse livssyn tar utgangspunkt i noe annet. Det individuelle livssynet ditt er ditt eget personlige livssyn, men mange andre har kanskje det samme livssynet. Det kan også være en blanding av ulike livssyn eller noe helt eget og originalt.
Religiøse livssyn
Religiøse livssyn kan vise til konkrete organisasjoner som Den norske kirke og Islamic Cultural Centre eller mer overordnede størrelser som jødedommen og buddhismen. I religiøse livssyn kan det være tradisjoner, hellige tekster, religiøse autoriteter og religiøse opplevelser som danner grunnlaget for oppfatningen av rett og galt, av hva som er sant og usant, og hva som er verdifullt og meningsfullt.
Ikke-religiøse livssyn
Når vi snakker om "religion og livssyn", viser gjerne ordet "livssyn " til ikke-religiøse syn på livet. Eksempler kan være ikke-religiøse organisasjoner som Human-Etisk Forbund eller, mer generelt, humanisme. I ikke-religiøse livssyn er det ofte fornuft, følelser og vitenskap som danner grunnlaget for livssynet.
Individuelle livssyn
Ser vi livssyn som noe individuelt, blir bildet mer komplekst. Dersom vi regner oss som religiøse, er det ikke sikkert at alle sider ved livssynet vårt har et religiøst grunnlag. En muslim kan ha full tiltro til vitenskapens syn på verden, og en kristen kan basere de etiske vurderingene sine mer på fornuft og følelser enn tekster i Bibelen.
For noen handler religion først og fremst om eksistensielle spørsmål som meningen med livet, troen på Guds eksistens og livet etter døden, mens andre sider ved livssynet deres er mer eller mindre upåvirket av religion. På motsatt side av skalaen er de som har livssyn der religion dominerer fullstendig. Et eksempel kan være munker og nonner som vier livet sitt til religionen.
Ikke-religiøse kan også ha et sammensatt livssyn. En ateist kan drive med buddhistisk meditasjon og være inspirert av Buddhas lære eller delta i kristne ritualer og være påvirket av kristne tanker om nestekjærlighet.
I Norge er det mange som ikke identifiserer seg med noen livssynsorganisasjon. Det betyr ikke at vi ikke har et livssyn. Alle har sin måte å forstå verden og livet på, selv om det kan variere hvor bevisste de er på dette. Hvis vi for eksempel er likegyldige til religion og ikke bryr oss om hvorvidt det finnes en gud eller ikke, er også denne holdningen en del av livssynet.
Når vi for eksempel skal ta stilling til hvorvidt Gud eksisterer, kan vi gjøre det på ulikt grunnlag. Noen vil bruke magefølelsen, andre fornuften, mens andre igjen vil ty til religiøse tekster. Vi baserer altså livssynet vårt på ulike kilder. Artiklene under gir en oversikt over hva slags kilder vi kan legge til grunn når vi skal svare på etiske eller eksistensielle spørsmål.
Guoskevaš sisdoallu
Det finnes mange ulike kilder til svar på eksistensielle spørsmål.
Hvor kan vi finne svar på etiske spørsmål? Det finnes flere ulike kilder til kunnskap om hva som er rett og galt og godt og ondt.
HL-senteret. (2011, 6. oktober). Religion og livssyn. https://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/livssyn/religion-og-livssyn/religion-og-livssyn/artikkel.html
Tranøy, K. E. (2020, 4. september). Livssyn. I Store norske leksikon. https://snl.no/livssyn