Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Kjønnsmangfold

Dán lea/leat čállán Karl Henrik Aanesen ja Miriam Aurora Hammeren Pedersen .
Maŋemus ođastuvvon 15.10.2021
Fágaartihkal

Hva er kjønn?

Hva er egentlig kjønn? Kjønn er både noe personlig og noe samfunnsmessig. Det er flere måter å forstå kjønn på, og det er vanlig å betrakte kjønn fra fire ulike perspektiver: kropp, juridisk kjønn, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet.

Kropp

Kjønn knyttes ofte til kropp og biologi. Mange tenker på kjønn som en enkel todeling: En person er enten gutt/mann eller jente/kvinne, avhengig av hvordan kroppen er satt sammen.

Det som ofte kalles "biologisk kjønn", er i virkeligheten svært komplekst og omfatter flere ulike ting, blant annet kromosomsammensetning, genitalia, hvilke hormoner som dominerer, og hvordan de virker på cellene i kroppen. Ofte henger disse tingene sammen med samfunnets tradisjonelle forståelse av kroppslig kjønn, men det trenger ikke nødvendigvis å være en sammenheng her. Kropper er mer ulike enn du kanskje skulle tro, og derfor kan det være vanskelig å si at enkelte trekk ved en kropp er enten "mannlige" eller "kvinnelige".

Juridisk kjønn

Juridisk kjønn er det kjønnet vi er registrert som i offentlige dokumenter, for eksempel i Folkeregisteret eller i passet. I Norge i dag kan man juridisk sett være enten mann eller kvinne, og det er mulig å søke om å endre fra det ene til det andre. I noen land, blant annet Danmark og Pakistan, finnes det også en tredje juridisk kjønnskategori.

  • Det har flere ganger blitt foreslått å innføre en tredje juridisk kjønnskategori også i Norge, men dette har hittil blitt nedstemt i Stortinget.

  • I Norge i dag står alle fritt til å søke om juridisk kjønnsendring. Tidligere måtte man oppfylle visse krav, men slik er det ikke lenger. Les mer på https://www.helsenorge.no/rettigheter/endring-av-juridisk-kjonn/

Kjønnsuttrykk

Måten vi uttrykker oss på på utsiden, for eksempel gjennom klær, hårfrisyre eller kroppsspråk, handler mye om stil, smak og personlighet. Mange uttrykk er nært knyttet til våre kulturelle oppfatninger om kjønn. Å gå med kjole kan ofte bli sett på som noe som er knyttet til å være jente eller kvinne. Hvordan vi velger å kle oss og oppføre oss, blir dermed ofte et uttrykk ikke bare for personligheten vår, men også kjønnet vårt. Dette kaller vi kjønnsuttrykk.

Hvilke uttrykk som blir assosiert med hvilke kjønn har endret seg gjennom historien og er fortsatt i endring. I USA tidlig på 1900-tallet ble for eksempel rosa sett på som "guttefargen", mens blå var "jentefargen", og i Frankrike på 1700-tallet var det vanlig at menn fra overklassen brukte høyhælte sko. Syn på kjønnsuttrykk varierer også mellom kulturer.

Kjønnsidentitet

Alle mennesker har en indre følelse av hva slags kjønn de er eller ikke er. Dette kaller vi kjønnsidentitet. Kjønnsidentitet trenger ikke å henge sammen med kropp, juridisk kjønn eller hvordan man uttrykker seg til omverdenen. Kjønnsidentitet er noe helt eget, og det er bare vi selv som vet hvilken kjønnsidentitet vi har.

Det finnes flere ulike typer kjønnsidentiteter:

  • Cispersoner er folk som identifiserer seg med det kjønnet de ble registrert som ved fødselen. De fleste mennesker er cis.

  • Transpersoner er folk som ikke identifiserer seg med det kjønnet de ble registrert som ved fødselen. Anslagsvis mellom 0,1 % og 2,7 % av befolkningen er trans.

Det store mangfoldet av kjønnsidentiteter som finnes blant mennesker, kaller vi kjønnsmangfold. Kjønnsmangfoldet omfatter alle. Også cispersoner er en del av mangfoldet.

Transpersoner

Noen transpersoner har en identitet som flyter mellom mannlig og kvinnelig. Noen transpersoner anser seg som et tredje kjønn, som verken er mann eller kvinne, og noen opplever seg som flere kjønn på en gang. Det er også noen som ikke anser seg som noe kjønn i det hele tatt. De av oss som har en kjønnsidentitet som ikke er enten bare mann eller bare kvinne, kalles ikke-binære.

Noen transpersoner er kvinner (som ble registrert som gutter ved fødselen) og menn (som ble registrert som jenter ved fødselen). Disse kalles gjerne transkvinner og transmenn, men det er ulikt fra person til person om (og i hvilken grad) man ønsker å bruke ordet “trans” om seg selv.

Kjønnsidentitet og seksuell orientering

Mange blander ofte sammen kjønnsidentitet og seksuell orientering. Noen spør kanskje hvorfor en transkvinne, som ble registrert som gutt ved fødselen, går over til å leve som kvinne, selv om hun er tiltrukket av kvinner.

Svaret er at kjønnsidentitet og seksuell orientering er to forskjellige ting. Transpersoner kan være heterofile, bifile, homofile, lesbiske, og så videre, akkurat som cispersoner. En transkvinne som tiltrekkes og forelsker seg i kvinner, kan for eksempel definere seg som lesbisk eller bifil.

Denne artikkelen er skrevet av Rosa kompetanse.

Repetisjonsquiz

Guoskevaš sisdoallu

Fágaávdnasat
Hva er kjønnsmangfold?

Det store mangfoldet av kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk som finnes blant mennesker, kaller vi kjønnsmangfold.

Kilder

Connell, R. (2021). Gender In World Perspective, 4. utgave. Cambridge, UK & Medford, MA, USA: Polity Press.

Employers Network for Equality & Inclusion (ENEI): “Gender X Passports”. https://www.enei.org.uk/resources/news/gender-x-passports/ (hentet 22.4.2021)

FRI og Skeiv Ungdom: Mannen, kvinnen & meg. https://drive.google.com/file/d/0BzN6lng_Kg0dNkx5VHFzT1NKdUE/view (hentet 22.4.2021)

Garber. M. (2018, 26. juni). “What High Heels Can Teach About Gendered ‘Truths’”. The Atlantic. theatlantic.com/entertainment/archive/2018/06/what-high-heels-can-teach-about-gendered-truths/563660/ (hentet 28.4.2021)

Helsedirektoratet (2020, 22. oktober). “Endring av juridisk kjønn”. Helsenorge.no. https://www.helsenorge.no/rettigheter/endring-av-juridisk-kjonn/ (hentet 28.4.2021)

Maglaty, J. (2011, 7. april). “When Did Girls Start Wearing Pink?” Smithsonian Magazine. URL: https://www.smithsonianmag.com/arts-culture/when-did-girls-start-wearing-pink-1370097/ (hentet 28.4.2021)

Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI): “Hva er kjønnsinkongruens?” https://kjonnsinkongruens.no/kjonnsinkongruens/ (hentet 22.4.2021)

Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI): “Hvor vanlig er kjønnsinkongruens?” https://kjonnsinkongruens.no/kjonnsinkongruens/hvor-mange-er-trans/ (hentet 22.4.2021)

Rosa kompetanses kursopplegg HOMO sapiens

Store Medisinske Leksikon: “Intersex”. https://sml.snl.no/intersex (hentet 22.4.2021)

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Miriam Aurora Hammeren Pedersen.
Maŋemusat ođastuvvon 2021-05-14