Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Alle er konspirasjonsteoretikere

Det er ikke uvanlig å tro litt på konspirasonsteorier. De fleste av oss gjør det, men noen er mye mer mistenksomme enn andre. Hvorfor er konspirasjonsteorier så spennende? Hvem tror mest på konspirasjonsteorier?

Alle er konspirasjonsteoretikere

Konspirasjonsteorier er forestillinger om at noen, gjerne en skjult elite, deltar i en sammensvergelse for å oppnå egne mål. Målet er ødeleggende for samfunnet og holdes derfor skjult. I mange tilfeller er konspirasjonsteoretikere mer opptatt av å svekke offisielle forklaringer ved å spre mistillit, enn å bevise egne teorier.

Til en viss grad kan vi si at alle mennesker er konspirasjonsteoretikere. Konspirasjonstenkning er ikke unormalt, men heller en menneskelig måte å tenke på. Forskjellen er at noen er i overkant mistenksomme og opptatt av å se sammenhenger som kanskje ikke eksisterer.

For noen kan det være et element av spenning å få innblikk i noe som framstår som skjult og hemmelig. For disse kan slike teorier være spennende og ikke minst underholdende.

Hvorfor tror vi på konspirasjonsteorier?

Det finnes mange årsaker til hvorfor mennesker tror på konspirasjonsteorier. I forskningen deler vi dem inn i individuelle behov og forhold som tar utgangspunkt i samfunnet.

Individuelle behov

Kunnskapsmessige behov hos mennesker gjør at vi leter etter mønstre og sammenhenger, spesielt i tider med usikkerhet.

Vi har alle sosiale behov, og noen oppsøker gjerne kontakt med andre personer som deler samme konspiratoriske tankegang.

Alle mennesker har eksistensielle behov som gjør at vi ønsker mestring og trygghet i hverdagen. Følelse av maktesløshet og angst kan føre til en jakt etter alternative forklaringer og noen å legge skylden på.

Samfunnsforhold

Store samfunnsendringer og hendelser øker mottakeligheten for konspirasjonstenkning. For mange oppleves store kriser som uforståelige og fører til usikkerhet. Disse kan være lettere å håndtere hvis noe, eller noen, kan pekes ut som syndebukk. Konspirasjonsteorier gir folk enkle svar og hjelper med å håndtere kriser.

I samfunn med korrupsjon og lav demokratisk tillit vil det være vanskelig å vite hvem du kan stole på, og hva som er sant. Under slike forhold vil det være større tilbøyelighet til å tro på alternative forklaringer, spesielt konspirasjonsteorier som er makt- og autoritetskritiske.

Hva gjør konspirasjonsteorier så forlokkende?

Konspirasjonsteorier tilbyr forklaringer på det som skjer rundt oss, og ikke minst på ting som kanskje ikke kan forklares. I en kaotisk og uoversiktlig verden kan det være fristende å sette kritisk sans til side og hengi seg til enkle forklaringer. Alle mennesker søker trygghet, og denne lengselen henger ofte sammen med avmakt. Oppleves avmakt eller maktesløshet, kan dette fort rettes mot autoriteter eller de som styrer et samfunn.

Forfatter og medieviter John Færseth forklarer hvorfor så mange tror på konspirasjonsteorier, og hvem som er den typiske konspirasjonsteoretikeren.

Er konspirasjonsteorier samfunnskritikk?

I dag er konspirasjonsteorier mer tilgjengelig enn tidligere på grunn av sosiale medier. Ungdom er opptatt av konspirasjonsteorier, men ofte bunner dette i nysgjerrighet og et ønske eller en vilje til å grave dypere i et tema som interesserer dem. Selv om disse teoriene er overalt på internett, finnes det også lett tilgjengelige motargumenter.

Hvordan faktasjekke påstander?

I tillegg til kritisk tenkning og tips for å avsløre konspirasjonsteorier finnes en rekke nettsteder som er dedikerte til faktasjekking – eller "debunking" – som det ofte kalles.

I tillegg til artikkelen om konspirasjonsteorier er Forskning.no og Skepsis to gode nettsider for faktasjekk av rykter, nyheter eller tvilsomme påstander.

Artikkel: Hvordan avsløre en konspirasjonsteori?

forskning.no

Skepsis

I et demokrati skal det være rom for å ytre seg skeptisk mot myndigheter eller autoritetspersoner. Slik sett er det positivt at ungdom og andre stiller kritiske spørsmål om det som skjer rundt oss. På en måte kan konspirasjonsteorier oppfattes som systemkritikk mot en etablert sannhet. Dette er noe vi ønsker å oppfordre til. Det er derfor viktig å skille mellom kritisk tenkning og konspirasjonsteorier. I artikkelen om kritisk tenkning får du forklart hva kritisk tenkning innebærer. I virkeligheten er konspirasjonstanker det motsatte av kritisk tenkning, og i mange tilfeller kan slike tanker stå i veien for legitim samfunnskritikk.

Konspirasjonsteoretikere er ofte kritiske til den allment aksepterte versjonen av noe, men samtidig er de ofte naive til all informasjon som støtter virkelighetsoppfatningen deres. Dette kalles for monologiske trossystemer, der en konspirasjonsteoretiker lukker seg for motargumenter i stedet for å ta dem innover seg.

Les om hvordan du kan snakke med en konspirasjonsteoretiker i artikkelen "Slik snakker du med en som tror på konspirasjonsteorier" på NRK.

Kilder

Dyrendal, A. & Emberland, T. (2019). Hva er konspirasjonsteorier? Universitetsforlaget.

Douglas, K., M. (2019). Understanding Conspiracy Theories. I Advances in Political Psychology, vol 40. Hentet fra https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/pops.12568

Færseth, J. (2017). KonspiraNorge. Humanist Forlag. Oslo

Laingen, I. (2021, 29. januar). Slik snakker du med en konspirasjonsteoretiker. I NRK. Hentet fra https://www.nrk.no/livsstil/slik-snakker-du-med-en-som-tror-pa-konspirasjonsteorier-1.15328854

Lewandowsky, S. & Cook, J. (2020). The Conspiracy Theory Handbook. I Center for climate change communication. Hentet fra https://www.climatechangecommunication.org/conspiracy-theory-handbook/

Mesna, M. (2019, 6. mai) Konspirasjonsteorier er det stikk motsatte av kritisk tenkning. I ublogg. Hentet fra https://ublogg.no/konspirasjonsteorier-er-det-stikk-motsatte-av-kritisk-tenkning/

Owe, J., R., (2020, juni). Konspirasjonsteorier. I 22.juli-senteret. Hentet fra https://files.nettsteder.regjeringen.no/wpuploads01/blogs.dir/251/files/2020/10/Konspirasjonsteorier_kilder.pdf

Van Prooijen, J., W. (2018). The Psychology of Conspiracy Theories. Routledge. New York.