Virkningene av fredsoppgjøret
Første verdenskrig skulle være "krigen som endte alle kriger", men fredsoppgjøret endte opp med å legge grunnlaget for en enda verre verdenskrig. De økonomiske og politiske virkningene av krigen fikk store konsekvenser i mellomkrigstida og henger tydelig sammen.
Tyskland ydmyket
Fredsoppgjøret skulle avklare Tysklands rolle i Europa og løse det såkalte "tysklandsproblemet". Resultatet ble et ydmykende fredsoppgjør, som taperne i krigen måtte godta. Tyskland rolle som stormakt ble begrenset både økonomisk og militært. Kravene mot Tyskland var delvis for å svekke stormakten, men de hindret samtidig videre fred og stabilitet i Europa. Det unge demokratiet i Tyskland, Weimarrepublikken, fikk mange problemer å løse i mellomkrigstida.
Mange tyskere opplevde Versaillestraktaten som ydmykende, spesielt krigsskyldparagrafen og krigsskadeerstatningene var vanskelig å akseptere. Militæret ble redusert, landområder ble fratatt dem, og mange tyskere endte opp utenfor egne grenser. Skylda for elendigheten ble av mange tyskere lagt på en indre fiende som hadde "dolket Tyskland i ryggen" under krigen. Dette er den såkalte dolkestøtlegenden, hvor blant annet jøder og kommunister ble sett på som forrædere.
Frankrike og Storbritannia
Frankrike og Storbritannia vant krigen, men de menneskelige lidelsene og økonomiske kostnadene var svært høye. Folk var lei av krig, og militær nedrustning ble viktig for å holde utgiftene nede.
Frankrike og Storbritannia beholdt koloniene sine og fikk også noen nye etter krigen, men motstanden mot dette økte i mellomkrigstida. Første verdenskrig bidro til sterkere nasjonalfølelse i koloniserte områder, og spesielt for Storbritannia var det en utfordring å holde imperiet sammen. Frankrike på sin side måtte gjenoppbygge landet etter de enorme materielle ødeleggelsene av skyttergravskrigen, som hadde foregått på deres eget territorium.
USA
Den eneste stormakten som kom politisk og økonomisk styrket ut av krigen, var USA. På mange måter kan vi si at USA fikk en større politisk rolle internasjonalt, men de trakk seg etter krigen tilbake til sin tradisjonelle isolasjonisme. Dette var en tankegang innenfor amerikansk utenrikspolitikk hvor USA ikke skulle blande seg inn i forhold utenfor Amerika, spesielt gjaldt dette forhold i Europa.
Økonomisk fikk USA enormt oppsving på 1920-tallet, men dette skulle endre seg med børskrakket i New York i 1929.
Nytt europakart
Etter første verdenskrig forsvant europeiske keiserdømmer og imperier. De ble erstattet av nye nasjonalstater med demokrati som styreform. I mellomkrigstida skulle disse vise seg ikke å være rustet for de utfordringene som kom.
Kartet nedenfor viser hvordan europakartet ble endret etter Versaillestraktaten. Klikk på boksen i høyre hjørne på kartet for å få det i fullskjerm. Deretter klikker du på informasjonstegnene for å få en kort oversikt over hva som skjedde.
Folkeforbundet
Første verdenskrigs lidelser hadde vært enorme. Millioner var døde, mange var skadet og led av granatsjokk. Hvordan skulle man forhindre slike katastrofer i framtida?
Den amerikanske presidenten Woodrow Wilson ønsket å opprette en verdensomspennende organisasjon, Folkeforbundet, som skulle hindre ny verdenskrig. Folkeforbundet skulle være en arena hvor stater og nasjoner kunne avgjøre uenigheter gjennom forhandlinger i stedet for krig. Organisasjonen kan sies å være en forløper for dagens Forente Nasjoner (FN).
Det var mange svakheter med organisasjonen, og sett i ettertid var den ingen suksess. Folkeforbundet manglet handlekraft og troverdige sanksjonsmidler når konflikter oppstod. Dette så vi for eksempel da Italia invaderte Etiopia i 1936, Japan invaderte Mandsjuria i Kina i 1931, i den spanske borgerkrigen, 1936–1939, og ikke minst med Hitlers aggressive utenrikspolitikk etter 1933. En del av forklaringen på Folkeforbundets handlingslammelse var at mange stater sto utenfor organisasjonen. USA ble aldri med. Tyskland og Sovjetunionen ble de første årene holdt utenfor.
Første verdenskrig forandret verdensøkonomien, og spesielt overgangen fra krigsøkonomi til fredsøkonomi var vanskelig. Under krigen hadde den sivile produksjonen måttet omstilles for å tilfredsstille de militære behovene. Etter krigen måtte økonomien legges om på nytt samtidig som mange fabrikker enten var nedslitte eller ødelagte. Denne overgangen var vanskelig for mange land, spesielt for Tyskland.
På grunn av ustabil valuta og trykking av for mye penger oppsto det i Tyskland en hyperinflasjon, som toppet seg i 1923. Pengene mistet i praksis all sin verdi. Weimarrepublikken var maktesløs og klarte ikke å håndtere alle problemene. Dette førte til en polarisering hvor både nazistene og kommunistene fikk større oppslutning.
Europa vant aldri tilbake sin økonomisk dominerende posisjon, og de økonomiske virkningene av krigen preget mellomkrigstida. For å finansiere krigføringen hadde franske og britiske myndigheter tatt opp store lån fra USA. Etter krigen måtte de betales tilbake. Frankrike og Storbritannia var avhengig av kriseskadeerstatning fra Tyskland for å finansiere tilbakebetalingen av de amerikanske lånene. Tyskland, på sin side, var avhengig av store, kortsiktige amerikanske lån for å opprettholde en stabil valuta, og for å betale erstatninger til Frankrike og Storbritannia. Siste nedbetaling skjedde i 2010.
Tenk etter
Hvordan henger de økonomiske og politiske virkningene av første verdenskrig sammen i mellomkrigstida?
Det osmanske riket, som hadde kjempet på sentralmaktenes side, kollapset etter første verdenskrig. I 1923 ble republikken Tyrkia opprettet, men områdene i Midtøsten som ikke ble en del av Tyrkia, ble administrert av Folkeforbundet. I praksis overtok Frankrike og Storbritannia kontrollen over Irak, Syria og Libanon.
Palestina, som hadde vært underlagt Det osmanske riket, ble mot slutten av krigen okkupert av Storbritannia etter at osmanene ble fordrevet. Palestinerne hadde indirekte blitt lovet selvstyre som belønning for å sloss mot osmanene, men etter krigen ble ikke dette fulgt opp. Etter fredsforhandlingene ble Palestina et britisk mandatområde, og det ble lagt til rette for jødisk bosetting.
De arabiske folkene i Midtøsten fikk ikke den selvstendigheten de mente de hadde blitt lovet. Dette har fått store følger for situasjonen i Midtøsten fram til i dag.
Gjerde, Å. B. (2020, 30. desember). Mellomkrigstiden. I Store norske leksikon. https://snl.no/mellomkrigstiden
Palmer, R. R., Colton, J. & Kramer, L. (2002). A history of the modern world (ninth edition). McGraw-Hill. New York.
Versailles-traktaten. (2021, 19. januar). I Store norske leksikon. https://snl.no/Versailles-traktaten
Guoskevaš sisdoallu
Etter våpenhvilen 11.11.1918 ble det holdt fredskonferanse i Versailles utenfor Paris. Hva ble resultatet av freden i Versailles?