Opplysningstid: samfunnsomveltninger
Perioden fra begynnelsen av 1700-tallet til begynnelsen av 1800-tallet er preget av nye ideer, store omveltninger eller forsøk på omveltninger. I Storbritannia begynner man å produsere varer på en nye måte: med fabrikker og maskiner. Dette skal etter hvert endre verden totalt. Mellom 1750 og 1850 skjedde det en total omveltning fra hjemmeproduksjon til fabrikkdrift i store deler av næringslivet i Storbritannia. Det var flere forhold som gjorde at denne endringen skjedde nettopp her.
Fra midten av 1700-tallet steg folketallet i Nord- og Vest-Europa, men Storbritannia lå i forkant av denne utviklingen. Her skjedde det samtidig en effektivisering i jordbruket ved at godseierne slo sammen jordstykker til større enheter. Effektiviseringen ga mer mat, noe som gjorde det mulig å fø flere mennesker. Mer mat ga bedre helse og bedre forsvar mot sykdom. Dette bidro igjen til økt befolkningsvekst.
Småbøndene ble presset ut av jordbruket på grunn av effektiviseringen og flyttet til byene for å søke arbeid. Dette ga arbeidskraft til industrien. Befolkningsvekst ga også mer etterspørsel etter varer, og siden fabrikkarbeiderne fikk lønn, kunne de også kjøpe varer for penger.
Men industrialiseringen hadde ikke vært mulig uten at det samtidig skjedde viktige endringer i hvordan varene ble produsert. I tekstilnæringen hadde de i Storbritannia utviklet forlagssystemet. Det ble et viktig skritt på veien mot industri.
Kjøpmenn kunne ha flere hundre bønder som jobbet for seg og produserte tråd, garn og stoffer hjemme på gården. Produktene ble samlet inn og solgt av kjøpmennene, som etter hvert opparbeidet seg kapital. Gjennom å investere i fabrikker og samle produksjonen på ett sted, ble prosessen mer effektiv. Utover på 1700-tallet ble det utviklet ulike maskiner som ga en ekstrem økning i effektiviteten.
Oppfinnelsen av dampmaskinen skjedde i utgangspunktet for å løse en praktisk vanske i gruvene. I takt med utvinning av kull fra gruvene ble vannet et problem. De første dampmaskinene ble konstruert for å frakte vannet ut, slik at tilgangen til kull og mineraler kunne øke. Senere ble maskinene forbedret og tilpasset til bruk i fabrikker, og på 1800-tallet på tog og skip. Her hadde også Storbritannia et fortrinn: god tilgang på kull til drivstoff og jern til maskiner og redskaper.
Industrialiseringen endret samfunnet radikalt. I de nye industribyene ble fabrikker satt opp, og en økende tilflytting fra landområdene rundt fant sted. Dette skapte nye logistiske problemer med fabrikkene, arbeiderboligene, kloakken og andre sanitære forhold.
Fabrikkeierne ønsket profitt og lave produksjonskostnader. De så i første omgang ingen hensikt i å bidra til å begrense giftige utslipp, eller gi arbeiderne en lønn å leve av. I det nye kapitalistiske systemet ble sosiale klasser etablert. Bedriftseierne eide fabrikkene og etterspurte villig arbeidskraft mot betaling.
Den nye industriarbeiderklassen hadde bare sin arbeidskraft å tilby. Dette skapte klassemotsetninger mellom kapitalistene og arbeiderne. Etter hvert som arbeiderne ble forent i fagforeninger, kunne de med større slagkraft utfordre bedriftseierne med krav om anstendig lønn, regler for arbeidstid og et trygt arbeidsmiljø.
Guoskevaš sisdoallu
Opplysningstidens politiske revolusjoner endret Europa for alltid.
Arven fra opplysningstiden er synlig i dagens samfunn. Opplysningstidens idéer har blitt videreført i kampen for medbestemmelse og frihet.