Frottasje
Tekstur er overflatevirkningen eller stoffligheten til et materiale. Vi kan for eksempel oppleve overflater som myke, glatte, ru eller hårete.
Taktil tekstur er hvordan en overflate føles når du tar på den. Den har en tredimensjonal virkning. Når vi gjengir ulike teksturer på et glatt papir, kaller vi illusjonen for visuell tekstur.
Du kan skape bilder ved å legge et papir over en litt ru og ujevn overflate. Det kan for eksempel være et tregulv, en murvegg eller et blad. Så gnir du på papiret med en bløt blyant eller et fargekritt. Resultatet blir at papiret får et avtrykk av teksturen under. Vi kaller både teknikken og bildene som blir skapt ved hjelp av denne teknikken, for frottasje (eller frottage).
Ta med deg skissepapir og noen bløte blyanter/fargekritt og finn forskjellige teksturer som du kan lage avtrykk av. Monter en fin samling på et A3-tegneark.
Undersøk hvordan kunstnere har brukt frottasje, og studer virkningen av de ulike teksturene.
Max Ernst
Max Ernst (1891–1976) eksperimenterte med ulike teknikker og skapte surrealistiske kunstverk, for eksempel:
Den første samlingen av frottasjetegningene hans ble utgitt i Histoire naturelle (1926). Her finner du:
Edvard Munch
Munchmuseet laget en egen utstilling: "Ikke tegning – ikke trykk. Edvard Munchs frottasjer" i 2012. Disse verkene er en del av Munchs grafiske eksperimenter. Vi viser to av frottasjene hans under.
Noen ganger arbeidet Munch videre på frottasjene sine med tegning og akvarell. Et eksempel på dette er verket Gamle menn og gutter fra 1905.
Velg en frottasje du liker. Sitt sammen med en medelev og beskriv hva slags virkning teksturene får for det visuelle uttrykket.
Tegn skisser og lag din egen komposisjon.
Bruk frottasjeteknikk og la ulike overflatevirkninger skape kontraster mellom flatene.
Vurder om du vil bearbeide motivet ved å tegne eller male videre på det.
Samarbeid med klassen din og lag en utstilling av utprøvingene og frottasjene dere har laget.