Uregelrette adjektiv: kjønn og tall

Dette er del av en læringssti om adjektiv. Første steg er fagartikkelen "Alt om adjektiv".

Disse fagbegrepene blir brukt og forklart i teksten:

Substantiv

Substantiv er en ordklasse med ord som handler om ting, begreper og navn. Eksempel: hus, tanke, Adam.

Samsvarsbøying

Samsvarsbøying betyr at ord som hører sammen, skal stå i samme form. Et eksempel på samsvarsbøying er "en liten gutt" og "den lille gutten". I den første frasen står adjektivet i ubestemt form (liten), siden substantivet (gutt) gjør det. I den andre frasen står både adjektivet (lille) og substantivet (gutten) i bestemt form.

Kjønn

Alle substantiv har kjønn på norsk. Det er tre kjønn: hankjønn (en hund), hunkjønn (ei veske) og intetkjønn (et hus).

Tall

Adjektiv og substantiv blir bøyd i tall. Vi har entall og flertall på norsk: Jeg ser en snill gutt og tre snille jenter.

Bestemthet

Adjektiv og substantiv blir bøyd i bestemthet på norsk. Vi har bestemt og ubestemt form. To eksempler på ubestemt form finner du setningen: Jeg kjøpte en genser og to bukser. To eksempler på bestemt form finner du setningen: Jeg kjøpte denne genseren og disse to buksene.

Hvis du har gjennomført de første stegene i denne læringsstien, vet du at du skal bøye adjektiv sammen med substantivet de hører sammen med. Dette kaller vi samsvarsbøying. Her er hovedregelen for hvordan du bøyer norske adjektiv i kjønn, tall og bestemthet på norsk:

I tillegg bør du lære deg noen viktige unntak fra denne regelen. Her er de seks viktigste:

Adjektiv som slutter med bokstavene -el, -er og -en, mister -e i flertall og bestemt form. Se for eksempel på adjektivet "enkel" i denne setningen:

• Det var en enkel prøve. Nå har vi hatt to enkle prøver denne uka.

Noen andre eksempler på adjektiv som ender på -el, -er og -en, er adjektivene sikker – sikre og naken – nakne:

• Hun var sikker på svaret, men de andre elevene var ikke sikre.

• Den lille gutten badet naken, siden de to små jentene også var nakne.

Du har lært at du skal legge til en -t på adjektivet når det står sammen med et intetkjønnssubstantiv: Det var et gammelt hus.

Men adjektiv som slutter på dobbelt konsonant, mister en konsonant før -t. Se for eksempel på grønn – grønt, vill – vilt og snill – snilt i disse setningene:

• Jeg har en grønn bil og et grønt hus.

• Jeg har en vill katt. Det er virkelig et vilt dyr.

• Du er så snill. Det er snilt av deg å hjelpe meg.

Korte adjektiv som har trykk på siste vokal, får to t-er i stedet for én. Se for eksempel på ny – nytt, fri – fritt, blå – blått og grå – grått:

• Jeg har en ny genser og et nytt belte.

• Jeg er fri, siden Norge er et fritt land.

• Hun kastet en blå pose og et blått bånd.

• Vi har en grå bil og et grått hus.

Mange adjektiv slutter på bokstavene -ig (et suffiks). Eksempler er vanskelig, kjedelig og merkelig. Disse adjektivene skal ikke ha -t til slutt:

• Jeg fikk et vanskelig spørsmål.

• Det var et kjedelig møte.

• De har et merkelig hus.

Mange adjektiv som slutter med bokstavene -sk, skal ikke ha t-ending. Dette gjelder blant annet adjektiv om nasjonalitet. Eksempler er norsk, arabisk og kinesisk:

• Han har et norsk pass.

• Vi spiste et arabisk måltid.

• Hun kjøpte et kinesisk skjerf.

Adjektiv som ender på trykklett -e, blir ikke bøyd i kjønn, tall og bestemthet i det hele tatt. Se for eksempel på adjektivene moderne, stille og spennende:

• Vi har et moderne hus og mange moderne biler.

• Hun er ei stille jente og lever et stille liv.

• For en spennende film! Vi må se flere spennende filmer og besøke et spennende teater.

Gå videre i læringsstien for å øve deg på å bøye adjektiv som er unntak.