Alt om adjektiver

Dette er første steg i en læringsti om adjektiver.

Disse fagbegrepene blir brukt og forklart i løpet av teksten:

Predikativ

Predikativ er et setningsledd som beskriver et annet setningsledd, ofte et subjekt eller objekt. I setningen Adam er syk er "syk" predikativ. Det beskriver Adam.

Setningsledd

Setningsledd er de ulike delene i en setning. "Subjekt", "verbal" og "objekt" er tre ulike setningsledd.

Subjekt

Subjektet er den som utfører en handling i en setning. I setningen Muhammed drikker vann er "Muhammed" subjekt.

Substantiver

Substantiv er en ordklasse med ord som handler om ting, begreper og navn. Eksempel: hus, tanke, Adam.

Pronomener

Et pronomen tilhører en ordklasse med ord som kan erstatte et substantiv i en setning. Vi kan for eksempel erstatte substantivet "jenta" med pronomenet "hun" eller substantivet "huset" med pronomenet "det".

Samsvarsbøyning

Samsvarsbøyning betyr at ord som hører sammen, skal stå i samme form. Et eksempel på samsvarsbøyning er "en liten gutt" og "den lille gutten". I den første frasen står adjektivet i ubestemt form (liten), siden substantivet (gutt) gjør det. I den andre frasen står både adjektivet (lille) og substantivet (gutten) i bestemt form.

Adjektiver er ord som forteller om egenskaper:

• Han er snill.

• De har et grønt hus.

Ordene "snill" og "grønt" er adjektiver. Ordene forteller hvordan en person er, eller hvordan noe ser ut.

Adjektiver kan stå alene

I setningen Han er snill står adjektivet "snill" for seg selv. Det beskriver "han". Dette er en vanlig måte å bruke adjektiver på. Vi sier da at adjektivet er predikativ i setningen. Predikativ er et setningsledd som beskriver subjektet.

Adjektiver foran substantiver

I setningen De har et grønt hus står adjektivet "grønt" foran et substantiv og beskriver hvordan det ser ut. Også dette er en vanlig måte å bruke adjektiver på på norsk.

Vi bøyer adjektiver både når de står alene som et predikativ, og når de står sammen med et substantiv. Norske adjektiver blir bøyd i tre kategorier:

1. kjønn

2. tall

3. bestemthet

1. Kjønn

Norske adjektiver bøyes i kjønn. Det er substantivet eller pronomenet det står sammen med, som bestemmer hvilket kjønn adjektivet skal ha.

Slik bøyer du adjektivene i kjønn:

Legg merke til at hunkjønn og hankjønn har lik bøyning. Du skal altså bare huske på dette når du bøyer i kjønn: Hvis substantivet er intetkjønn, skal du legge til en -t.

Eksempel

– Har du fått en sønn? For en pen gutt.

– Ja, han er pen, men du har jo også ei veldig pen jente!

– Har du forresten hørt at mamma har kjøpt hus? Det er et veldig pent hus.

Unntak!

Nå har du lært at du skal bøye adjektiver i kjønn. Under ser du tre setninger med substantiver som er hankjønn, men adjektivet blir bøyd i intetkjønn. Hvorfor er det slik?

• Pizza er godt.

• Det er fint å gå tur.

• Kjærlighet er vakkert.

Svaret er at vi her snakker om "pizza", "tur" og "kjærlighet" som fenomener, som noe generelt. Da skal adjektivet stå i intetkjønnsform. Substantivet står i ubestemt form nettopp fordi det ikke er en spesiell "pizza", "tur" eller "kjærlighet" vi snakker om.

Men om du snakker om "denne pizzaen", "denne turen" og "denne kjærligheten", altså noe konkret, blir dette riktig:

• Denne pizzaen er god.

• Denne turen er fin.

• Denne kjærligheten er vakker.

2. Tall

I tillegg til kjønn bøyer du adjektiver i tall. Det betyr at adjektivet får ulike endinger når substantivet står i entall eller flertall:

Eksempel

– Vennen min er en snill gutt.

– Jeg synes alle vennene våre er snille, jeg.

3. Bestemthet

På norsk bøyer du også adjektiver i bestemthet. Dette er nokså uvanlig i verdens språk. Adjektivet skal stå i bestemt eller ubestemt form på norsk. Det er formen på substantivet adjektivet står sammen med, som bestemmer hvilken form adjektivet skal ha. Står substantivet i bestemt form (huset), skal også adjektivet gjør det (det fine huset). Men står substantivet i ubestemt form (et hus), skal adjektivet stå i ubestemt form (et fint hus).

Det viktigste å huske på her, er at adjektivet skal ha bokstaven -e etter seg når substantivet står i bestemt form:

Eksempel

– Huset til mamma er et pent hus.

– Jeg synes heller hun bør kjøpe det pene huset der borte.

Gå videre i læringsstien for å øve deg på å bøye adjektiver i kjønn, tall og bestemthet på norsk.