Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Å gradbøye adjektiv

Vi gradbøyer ofte adjektiv når vi sammenlikner noe. Lær mer om hvordan du gradbøyer adjektiv i denne fagartikkelen. I tillegg kan du lese om hvordan du bruker gradbøying av adjektiv i setninger.

Dette er del av en læringssti om adjektiv. Første steg er fagartikkelen "Alt om adjektiv".

Før du leser

Disse fagbegrepene blir brukt og forklart i løpet av teksten:

Adjektiv
Adjektiv er en ordklasse som beskriver noe. Eksempel: Elefanten er stor, men musa er lita. Her er "stor" og "lita" adjektiv.
Regelrett bøying
Regelrett bøying betyr at et ord følger de vanligste reglene ordklassen har. For eksempel er substantivet "gutt" regelrett fordi det følger regelen for hvordan substantiv i hankjønn bøyes på norsk: en gutt – gutten – gutter – guttene.
Ending (suffiks)
En ending, eller et suffiks, er bokstaver som blir satt på slutten av et ord for å forandre det. For eksempel setter vi endingen -er bak substantivet "gutt" for å vise at det står i flertall: gutter.
Substantiv
Substantiv er en ordklasse med ord som handler om ting, begreper og navn. Eksempel: hus, tanke, Adam.

Hva betyr gradbøying?

Gradbøying betyr at vi forteller hvilken grad et adjektiv har. Når vi sier at "han er høyere enn henne", sammenlikner vi "han" og "henne" ved å gradbøye adjektivet høy.

Vi bøyer adjektiv i tre grader: positiv, komparativ og superlativ.

Gradbøying av adjektiv

Positiv

Komparativ

Superlativ

høyhøyerehøyest
penpenerepenest
snillsnilleresnillest

Regelrett gradbøying av adjektiv

På norsk er dette regelrett gradbøying av adjektiv:

  • Pen - penere - penest

  • Stygg - styggere - styggest

Vi bruker altså endingene (suffiksene) -ere og -est når vi gradbøyer adjektiv regelrett.

Hvordan bruker du gradbøying i setninger?

Positiv

Positiv form av adjektivet bruker vi når vi forteller om egenskapen til noen:

  • Han er klok.

  • Linda er ei snill jente.

  • Huset mitt er fint.

Vi kan også bruke positiv når vi sammenlikner noe. Se for eksempel på disse setningene:

  • Jeg er like flink som deg.

  • Katten min er like søt som din katt.

  • Huset mitt er like fint som ditt.

Her sammenlikner vi to ledd og sier at de er like ved å bruke frasen "like ... som".

Komparativ

Hvis du vil sammenlikne ting eller personer og si at den ene har sterkere grad av noe enn den andre, bruker du komparativ sammen med "enn".

  • Jeg er flinkere enn deg.

  • Katten min er søtere enn din katt.

Superlativ

Når vi vil si at noe er den høyeste graden av noe, bruker vi superlativ av adjektivet:

  • Han er flinkest.

  • Katten min er søtest.

Vi bruker ofte superlativ sammen med substantiv i . Da skal adjektivet ha en ending og bestemt artikkel (den/det/de) foran seg:

  • Han er den flinkeste i klassen.

  • Katten min er den søteste i verden.

  • Fjellet er det høyeste i Europa.

  • Jeg har det fineste huset av oss.

Sammenlikn med førstespråket ditt

Hvordan gradbøyer du adjektiv på førstespråket ditt? Prøv deg fram ved å oversette noen av eksemplene over. Bruker du en ending (suffiks), slik det er i norsk, eller gjør du det på andre måter?

Gå videre i læringsstien for å øve deg på å gradbøye adjektiv.

Guoskevaš sisdoallu