Hvordan skal dere gå fram for å finne svar på problemstillinga i primærkilden, altså selve sagaen?

Oppgavene under tar utgangspunkt i at dere jobber i grupper.

Det første dere bør gjøre, uansett hvilken problemstilling dere har, er å finne svar på problemstillinga og hypotesene i sagaen.

1. Les gjennom sagaen på nytt og marker alle deler av teksten som er aktuelle for å svare på problemstillinga og hypotesene. Dere kan godt dele sagaen dere i mellom, slik at ikke alle må lese alle sidene på nytt.

2. Diskuter tekstpassasjene dere har funnet. Hvilke svar gir disse på problemstillinga? Bekrefter eller avkrefter de noen av hypotesene dere har laga?

Her vil vi vise et eksempel på hvordan dere kan gå fram. Men vi tar utgangspunkt i en annen saga enn Sagaen om Gunnlaug Ormstunge, slik at vi ikke løser en eventuell problemstilling for dere. Vår primærkilde er Sagaen om Floafolket.

Problemstilling

"Hvordan var kvinnerollen i vikingtida sammenlikna med i dag?"

Hypoteser

• I norrøn tid hadde kvinner liten rett til å bestemme over eget liv.

• Sagaen om Floafolket viser at vikingkvinnen ikke hadde noe å si i valg av partner.

• Kvinner spilte alltid bare små biroller i ættesagaene.

Del 1: Finn svar i sagaen

Når vi leser Sagaen om Floafolket for andre gang, finner vi disse passasjene som relevante svar på problemstillinga:

Vår konklusjon etter å ha lest utdragene:

Utdragene peker ikke i ei entydig retning. Sagaen starter med å fortelle om Torunn som virker å ha stor innflytelse på eget liv: Hun tenker seg nøye om før hun godtar ekteskapstilbud fra Torgrim. Men flere av utdragene viser at det er mennene som bestemmer hvem kvinnene skal gifte seg med, og da spesielt fedrene til jentene. Ungjenta Helga må for eksempel gifte seg med 55 år gamle Torgils selv om hun ikke vil.

• Hypotesen "Sagaen om Floafolket viser at vikingkvinnen ikke hadde noe å si i valg av partner" er noe styrket, men sagaen viser at kvinnenes mening ble hørt.

Det er mange kvinner med i sagaen, men ingen av dem spiller noen hovedrolle. Likevel er kvinnene så viktige, at å si at de bare spiller "små biroller", blir feil.

• Hypotesen "Kvinner spilte alltid bare små biroller i sagaene" er svekket.

Når det gjelder den siste hypotesen "Kvinner hadde liten rett til å bestemme over eget liv", så er det vanskelig å si noe bestemt ut fra utdragene. Det første utdraget, om Torunn, viser en kvinne som ser ut til å ha full råderett over eget liv, mens historiene om Helga og Gudrun er annerledes: Deres skjebne er fullt og helt bestemt av mennene i livet deres.

• Hypotesen "Kvinner hadde liten rett til å bestemme over eget liv" kan vi verken bekrefte eller avkrefte, da sagaen gir så mange ulike svar. Men det kan virke som om kvinner med høy sosial posisjon hadde mer makt enn andre kvinner. Kanskje er det personligheten deres som er med på å avgjøre hvor stor medbestemmelse de får over eget liv?

Foreløpig svar på problemstillinga:

En diskusjon om problemstillinga vil gi disse foreløpige svarene:

• Ikke alle kvinner i vikingtida hadde den friheten vi har i dag, men sagaen viser at også kvinner kunne ha makt og bestemme over eget liv. Dette gjelder blant annet i valg av ektefelle.

• Fedre og brødre hadde rolle som kvinnenes beskytter. Slik er det ikke i dag, bortsett fra i noen innvandrermiljøer.

• Sagaen viser at det kunne gi kvinner dårlig ære om de var løsslupne, men andre passasjer indikerer det motsatte: Det var for eksempel ikke stor skam å være utro.

• Kvinner var stort sett hjemme på gården. I dag jobber de fleste kvinner borte fra hjemmet.

• Om du var kvinne, stod du i fare for å bli kidnappa.

• Det var ikke uvanlig at mennene slo kvinnene sine.