Hva betyr det å lese utforskende? Og hvorfor er det en fordel å lese eldre litteratur i samspill med andre?

"Å lese er vel å lese", vil du kanskje si? Nei, vil svaret være. For vi leser på ulike vis:

• Vi kan for eksempel lese målretta. Da er vi på jakt etter spesifikk informasjon i en tekst vi leser.

• Vi kan skumlese. Da leser vi raskt og overfladisk for å få oversikt over tekstens innhold.

• Vi kan nærlese. Det betyr at vi gransker teksten og går nøye inn i ordvalg og setningsoppbygging.

Når vi leser utforskende, kan vi dele prosessen inn i tre faser:

1. Førlesning

I denne fasen danner vi oss et bilde av hva teksten handler om basert på det vi kan fra før, omslaget på boka, tittelen og de første sidene. Still spørsmål, lag hypoteser og diskuter med andre hva dere tror venter dere innafor bokpermene.

2. Lesefasen: aktiv lesing (som en kollektiv prosess)

I lesefasen blir du gradvis kjent med personene og miljøet deres. Les aktivt ved å stoppe opp, stille spørsmål og markere passasjer du av ulike grunner legger merke til.

Lesing trenger slett ikke være en kollektiv prosess. Når du leser utenom skolen, er det ofte privat og ikke noe du diskuterer med andre. Men på skolen bør vi benytte muligheten til å kunne sparre og utveksle idéer og spørsmål om teksten med de andre elevene i klassen.

3. Å stige ut av teksten

I denne fasen samler du alle trådene og knytter tekstens handling og tema til eget liv og/eller andre tekster. Da kan du stille typiske spørsmål som:

• Hva betyr teksten for meg?

• Hvorfor har forfatteren skrevet den?

• Hvordan er teksten farga av den konteksten den kom ut i?

Mange vil synes det er vanskelig å forstå eldre litteratur. Årsaken er at det kan være uvante ord i teksten, og at mennesker i eldre tider kunne ha andre idealer enn oss om hva som var god litteratur. I dag leser vi ofte for å bli underholdt, men i middelalderen kunne formålet med en tekst også være å å gi en stormann større ære.

Vi anbefaler derfor at dere ser på lesing av eldre litteratur som en kollektiv prosess. Det vil si at dere etter å ha lest to–tre kapitler stopper opp og diskuterer det vi har lest. Det sikrer at dere får utforska teksten i fellesskap.

Vi anbefaler høytlesning, slik at dere leser i likt tempo. Dessuten vil ofte høytlesning øke forståelsen av teksten, særlig eldre tekster som kan ha litt vanskelig språk innimellom.

Dere kan

• bytte på å lese høyt i klassen

• be læreren lese høyt

• høre på lydfiler om dere finner det til teksten dere skal lese