Språkdommerne

Del 1: Språket ditt

1. Hvordan uttaler du hunkjønnsord som "myr" og "stund" i bestemt form entall, og intetkjønnsorda "barn" og "ord" og "øye/auge" i bestemt form flertall?

   • Tips: Det kan være vanskelig å si hvordan du snakker, fordi du må skille hvordan du tror eller håper du snakker, fra hvordan du faktisk snakker. Tenk deg derfor godt om. Kanskje må du spørre en venn.

2. Finn ut om uttalen av disse bestemte formene varierer i gruppa, klassen eller på stedet du bor.

   • Hvilke varianter blir i så fall brukt?
   • Hvorfor er det eller hvorfor er det ikke variasjon?
   • Blir en eller flere varianter ansett som finere enn andre? Hvorfor er det slik?
3. Skriver du disse bestemte formene som du uttaler dem? Hvorfor/hvorfor ikke?

Del 2: Sammenlign ulike språksyn

Du skal sammenligne og diskutere innholdet i eldre og nyere tekster. Tekstene formidler ulike syn på forholdet mellom språk og samfunn, og de gir uttrykk for hvordan språket bør være. Vi sier at tekstene gir uttrykk for ulike språksyn.

Les tekstene ved å bla i lysbildene nedenfor. Svar deretter på spørsmåla under.

1. Både Munch og Sarromaa trekker fram ord eller språktrekk de omtaler som "stygge".

   • Hva har eksemplene de trekker fram til felles?
   • Hva tror du de legger i ordet "stygt"?
2. Ivar Aasen skriver at mange på hans tid kanskje var vant til å "forakte folkespråket". Diskuter om sitatene fra Munchs og Sarromaas tekster viser "forakt" for folkespråket eller ikke.
3. "Dette bygger på fordommer og vaner", skriver Aasen. Hvilke fordommer tror du han sikter til?
4. Sammenlign Ivar Aasens tekst med sitatene fra utkastet til ny norsk språklov. Hva uttrykker tekstene om forholdet mellom språk og identitet?
5. Sanna Sarromaa ble kritisert for å være historieløs i kritikken sin av den store valgfriheten i norsk rettskriving. Hva kan være grunner til det? (Kronikken hennes kan dere lese i sin helhet på VG.no)

Del 3: Å felle dom over andres språk

Diskuter:

1. Hva syns dere om de orda eller språktrekka Munch og Sarromaa omtaler som stygge?
2. Hva syns dere om å vurdere andres språk som "stygt" eller "fint"?
3. Hvorfor feller vi dom over andres språk på denne måten?

Del 4

Bruk det du har jobba med som utgangspunkt for å skrive en tekst. Velg ei av oppgavene nedenfor:

1. BLOGGINNLEGG – Hvis jeg fikk bestemme reglene: Som et innlegg i debatten om valgfrihet i rettskrivinga skriver du et innlegg på bloggen din med tittelen "Hvis jeg fikk bestemme reglene". Der argumenterer du for meningene dine knytta til spørsmålet om valgfrihet eller ikke i norsk skriftspråk.
2. KRONIKK – Skriftspråket og identiteten min: Som et innlegg i debatten om hva som skal være lov og ikke lov å skrive, skriver du en kronikk med tittelen "Skriftspråket og identiteten min". Der gir du uttrykk for synet ditt på valgfrihet og forholdet mellom talespråk, skriftspråk og identitet.
3. ESSAY/KÅSERI – Norsk skriftspråk før og nå: Du er blitt 70 år og vil gjerne sende en tekst om norsk skriftspråk da du var ung til avisa. Du ønsker å vise hvordan norsk skriftspråk har utvikla seg på 50 år. Du bestemmer selv om du vil skrive et essay, eller om du vil skrive manus til et kåseri som du filmer eller tar lydopptak av.

Kilder

Aasen, Ivar. (1836). Om vort Skriftsprog. I: Eskil Hanssen. (1979). Fra norsk språkhistorie. En antologi. S. 157-161. Universitetsforlaget. Oslo-Bergen-Tromsø.

Kulturdepartementet. (2019-2020). Prop. 108 L. Proposisjon til Stortinget (forslag om lovvedtak). Lov om språk (språklova). Lasta ned 11.02.21 fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-108-l-20192020/id2701451/

Munch, P. A. (1832). Norsk Sprogreformation. I: Gustav Storm. (1873). P. A. Munch – Samlede Afhandlinger. Alb. Cammermeyer. Christiania.

Sarromaa, S. (2020, 9. mars). Det norske språket er en vits. VG Meninger. https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/QoAJz8/sanna-sarromaa-det-norske-spraaket-er-en-vits