Njuike sisdollui
Girjjálašvuođa teavsttat

Huldrebryllupet

Mange gårder hadde ei seterbu i skogen eller på fjellet der buskapen beitet om sommeren. Det var knyttet mange folkelige forestillinger til den tradisjonelle seterdrifta.

Budeia var ofte ei ung jente som bodde aleine på setra med kyrne. De underjordiske – haugfolket eller huldrefolket – var en realitet for mange.

Ei ung jente blei sittende på setra etter at de andre hadde dratt ned i bygda for høsten. En dag kommer det huldrefolk til stølen og begynner å pynte henne til brud. Hun forstår at de har tenkt å gifte henne inn i huldreslekten, og sørger for å slippe ut hunden sin.

Hunden løper ned i bygda og varsler kjæresten hennes. Han forstår at noe er galt fatt på setra, og tar med seg børsa og drar til fjells. Da han kommer fram, blir han forundret over å se så mange hester rundt selet. Han kikker inn gjennom en glugge og får se jenta sitte brudepyntet der inne. Huldrefolkene setter nettopp brurekrona på hodet hennes.

Kjæresten skyter over taket, og dermed kommer huldrefolkene løpende, krabbende og rullende ut gjennom døra. Overnaturlige vesen blir nemlig maktesløse når det blir skutt eller kastet stål over dem.

Så går kjæresten inn og tar med seg jenta ned i bygda og gifter seg med henne. Hun er jo allerede i brudepynten.