Thomas Kingo
Thomas Kingo (1634–1703) vokste opp i enkle kår, men fikk likevel gå på latinskole og ta universitetsutdanning. I 1677 blei han biskop i Fyn stift.
Kingo er best kjent for sin salmediktning, men han skreiv også verdslige tekster, blant annet humoristiske dikt, hyllingsdikt og kjærlighetsdikt.
Kingo var en sterk tilhenger av eneveldet, ei styreform som ga all makt til kongen. Det var kanskje grunnen til at danskekongen ga ham i oppgave å lage en ny kirkeliturgi og ei salmebok for hele Danmark-Norge.
Salmeboka kom ut i 1699 med tittelen Dend Forordnede Ny Kirke-Psalme-Bog. Kongen bestemte så at denne salmeboka skulle brukes av alle kirker både i Norge og Danmark. I ettertid er boka blitt kalt Kingos salmebok, siden hele 86 av de 300 salmene i boka er skrevet av Kingo selv.
Kingos salmebok inneholder også salmer av Martin Luther, men Kingo falt i unåde hos kongen da han tillot seg å revidere Luthers salmer.
Kingos salmebok var i vanlig bruk i Norge fram til 1869. Da overtok Landstads salmebok, som inneholder Landstads egne salmer og eldre salmer som blei oversatt til norsk.
Form og innhold
Kingos salmer er skrevet i et poetisk språk og i formfullendte vers. I likhet med Petter Dass knyttet Kingo kristendommen til hverdagslivet. Salmene er dessuten skrevet til verdslige melodier. Tanken er at også folk fra allmuen skal kunne bruke salmene i hverdagen.
En fellesnevner for salmene er at mennesket er et syndig vesen som trenger Guds nåde. Derfor må en angre syndene sine og gjøre bot. Da kan en ta imot Guds kjærlighet, som viser seg gjennom Jesu død og oppstandelse fra de døde.
I Kingos salmebok finner vi kjente salmer som fortsatt blir sunget i Norge i dag:
- «Sorgen og gleden de vandrer til hope»
- «Nu rinner solen opp»
- «Som den gyldne sol frembryder»
- «Tiden skrider, dagen rinner»
På nettstedet Den Danske Salmebog kan du søke opp salmer skrevet av Thomas Kingo.
I eneveldets tid var det viktig å holde seg inne med kongsmakta. En del av Kingos forfatterskap er derfor hyllingsdikt til den eneveldige kong Christian 5., som holdt liv i dikteren og ga ham kirkelige embeter:
Lad dette Hastverk faae en liden Naade-Skygge,
Og lad min Digter-Konst oppaa Din Mildhed bygge,
Hvad min Blek-Pensel kun hår grunded denne gang,
Skal bedre treffis i Din Fremtiids Seyer-Fang.
Føer Sværdet midlertiid, hvor hen Dit Øye meder,
Og hvor Guds Øye Dig fremlyvser og henleder:
Giør af Din Mandoms Drifft hver Almanakke fuld,
Saa skal Du skildris ud i Ævighed paa Guld.
Kingo skrev også en hyllest til den norske salmedikteren Dorothe Engelbretsdotter, som han satte svært høyt som forfatter.
Kingo om Dorothe Engelbrettsdotter
De mer humoristiske rimbreva til Kingo kunne være nokså vågale. Slik tenkte Kingo seg følelsene til ei kvinne som venter på ham mens han kjemper seg gjennom en kraftig snøstorm:
O! var mit Skød en Kakkel-Vraa,
Naar frøssen Kingo kommer,
Lyksalig jeg mig sagde da
For alle Rosens Blommer.
Ordforklaring:
- Skød – fang /kvinnelig kjønnsorgan
- Kakkel-vrå – ovnskrok