Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Mjølking i båsfjøs

Omtrent en tredel av norske mjølkekyr er oppstalla i båsfjøs gjennom vinteren, og disse må du mjølke der de står. Da bruker vi et rørmjølkeanlegg og frakter med oss mjølkeorgana dit kyrne står. I et løsdriftsfjøs er det kyrne som må gå til ei mjølkegrav eller til roboten for å bli mjølka.

Gangen i mjølkingsarbeidet

Uansett om du har båsfjøs eller løsdriftsfjøs, er det de samme arbeidsoppgavene som må utføres under mjølkinga. Forskjellen er at i et løsdriftsfjøs er det kua som må oppsøke mjølkemaskinen, enten i ei mjølkegrav eller i en robot. Her skal vi ta for oss hvordan mjølkinga skal utføres sånn at det føles behagelig for kua og samtidig gir deg som bonde et godt resultat.

Det er alltid viktig å opptre rolig under mjølkinga og å gi kua beskjed om at du kommer. Hvis kua er forberedt, ved at du snakker til henne og klapper henne litt før du starter med sjølve mjølkinga, blir hun rolig og avslappet. Og da går mjølkinga også lett.

1. Vask og stimulering av juret

For at kua skal gi ned mjølka, er det viktig å stimulere juret godt. Da bruker vi en fuktig, varm klut og vasker og masserer nedre del av juret.

  • For å unngå smitte mellom kyrne er det viktig å bruke én klut per ku. Hvis juret er veldig skittent, må du kanskje bruke flere kluter for å få det reint.

  • Avslutt stimuleringa med å vri opp kluten, og tørk juret og spenene.

    • Hvis juret er vått, blir det kaldt og ubehagelig for kua.

    • Vi vil ikke at skittent vann skal renne nedover spenene og bli med til tanken.

  • Skitne kluter skal aldri blandes med de reine og ubrukte klutene.

Tenk gjennom

Hvorfor er det så viktig å ikke dyppe eller legge en klut du har brukt, sammen med de reine klutene?

2. Oppmjølking i prøvekopp

Når du er ferdig med vask og stimulering, er det på tide å ta fram prøvekoppen og mjølke ut tre–fire stråler fra hver spene. Når du prøvemjølker, er det viktig å huske på at du skal klemme og ikke slite eller trekke i spenen for å få ut mjølka!

Denne oppmjølkinga er viktig del av stimuleringa fordi

  • ringmuskelen rundt spenekanalen blir mer avslappa og lar mjølka renne ut

  • du kan se om det er blod eller slintrer (osteklumper) i mjølka

  • prøvekoppen hindrer smittespredning, noe som kan skje hvis du mjølker rett ned på golvet

3. Påsett av mjølkeorganet

Når du skal sette på mjølkeorganet i et båsfjøs, må du først ta med deg organet opp i båsen og kople det til mjølkerøret. De fleste mjølkerøra er montert over båsinnredningen, fra tankrommet og rundt hele fjøset. Når du har koplet det fast på røret, er det bare å trykke inn startknappen og sette på, men husk:

  • Gi alltid kua beskjed om at du kommer.

  • Ikke slipp inn luft under påsett – vi skal ikke støvsuge hele fjøset!

    • Luftinnslipp vil føre til at mikroorganismer fra fjøsmiljøet kommer inn i mjølka.

    • Mye luftinnslipp virker også på vakuumet, og det kan føre til stor belastning på jur og spener.

  • Begynn med de spenene som er lengst unna. Bruk tommel og pekefinger til å lete fram spenene, da slipper du å ha hodet under kua.

  • Pass på at organet henger riktig. Her kan en bogbøyle være et godt hjelpemiddel.

I en mjølkegrav henger mjølkeorgana på faste plasser, og ofte trenger du bare å frigjøre dem fra vaskeposisjonen før du starter mjølkinga. I en mjølkegrav er mjølkeorgana som regel festet på en styrearm, og da kan du bare justere den for å få riktig strekk på slangene.

4. Følg med under mjølkinga

Etter at du har satt på mjølkeorganet, er det bare å følge med mens mjølka strømmer. Under mjølking skal du ikke drive med andre oppgaver i fjøset, men ha fullt fokus på kyrne! Juret tømmes i løpet av fem–sju minutter, og når ei ku er ferdigmjølka, skal du flytte mjølkeorganet til neste ku.

Hvis du ikke har automatiske avtakere, bør du ikke mjølke med mer enn tre mjølkeorgan. Det er viktig at du har god nok tid til vask og stimulering av neste ku før hun skal mjølkes, og hvis du har for mange mjølkeorgan å passe på, er det større risiko for tomgangsmjølking. Tomgangsmjølking er en stor påkjenning for jur og spener og øker faren for at kua kan få jurbetennelse.

5. Sluttkontroll og avtak av mjølkeorganet

Sluttkontroll

Når du ser at juret begynner å bli tomt, er det fint å ta en sjekk om alle spenene er ferdigmjølka. Sluttkontrollen består i at du tar tak med begge hendene øverst på juret og stryker ned mot spenene med et fast tak. Først fram- og bakkjertel på den ene sida, så på den andre sida av juret.

Hvis en av spenene tømmes før de andre, kan du ta av spenekoppen og sette inn en plastpropp. Pass på å knekke slangen før du tar den av spenen for å stoppe suget, ellers blir det veldig smertefullt for kua!


Avtak

Mange har automatiske avtakere. Da er det en måler som registrerer hvor mye mjølk som strømmer opp til mjølkerøret. Når mjølkestrømmen kommer under en viss mengde, stenges vakuumet, og mjølkeorganet dras av.

Hvis du ikke har automatiske avtakere, må du sjøl stenge vakuumet ved å trekke ut vakuumknappen på organet. Hold den ene armen rundt spenekoppene sånn at du samler dem i et grep, og dra dem forsiktig av uten å søle mjølk i båsen.

Mjølking i et båsfjøs (3:11)

I denne filmen får du vite hvordan du gjennomfører mjølking i et båsfjøs.

Slik går du fram når du skal mjølke i et båsfjøs. Video: Jarle Sten Olsen / CC BY-ND 4.0

Oppgave om mjølking

  1. Lag en oversikt over hvordan du vil gjennomføre mjølkinga for å sikre god hygiene.

  2. Hvordan vil du sikre at mjølkinga blir en positiv opplevelse for kua?

  3. Hvordan tror du mjølkinga fungerer i et robotfjøs? Er det de samme arbeidsoppgavene som utføres der?

Guoskevaš sisdoallu

Ekstern
Jurhelseboka

Neahttasiidu čuovvuvaččas medlem.tine.no

Fágaávdnasat
Tevling i maskinmjølking

I denne filmen får du høre hvilke regler som gjelder når du skal være med og konkurrere i maskinmjølking.

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Ingrid Ellen Resell.
Maŋemusat ođastuvvon 10/09/2023