Vask av mjølkeanlegg

Hygiene og reinhold er veldig viktig når du driver med mjølkeproduksjon. Hvis hygienen ikke er god, blir det dårligere kvalitet på mjølka du leverer, noe som resulterer i dårligere betaling for arbeidet du gjør.

Det er også veldig viktig å ha god hygiene for å hindre smittsomme sjukdommer i å spre seg i fjøset ditt. Friske dyr i et godt miljø er en forutsetning for å få gode resultater.

Hvis du arbeider i et fjøs med mjølkerobot, vil vaskinga av mjølkeanlegget gå automatisk flere ganger daglig. Men også i et robotfjøs er det viktig å kunne litt om gangen i arbeidet, slik at du lettere kan oppdage feil og mangler.

Ytre reinhold av mjølkearealet, mjølkeslanger, mjølkeorgan og annet utstyr må du dessuten gjøre manuelt også i et robotfjøs.

1. Utvendig vask av mjølkeorgan og slanger

For å sikre at gammel skitt ikke fester seg, er det viktig å skylle av mjølkeorgan og slanger etter mjølkinga. Av og til må du også bruke en børste for å løsne skitt og lort.

2. Tøm anlegget for mjølk

Før du kan starte opp vaskinga, må du sørge for å få all mjølka fra anlegget over på mjølketanken. På manuelle anlegg gjør du dette ved å sende en tømmepropp, eller svamp, gjennom mjølkerøra.

3. Ta ut mjølkeslangen fra tanken

Når du har fått ut all mjølka fra anlegget, er det på tide å drenere mjølkeslangen ved å løfte den opp slik at mest mulig av mjølka renner over på tanken. Etterpå tar du ut slangen fra tanken.

4. Ta ut mjølkefilteret

Mjølkefilteret skal tas ut etter hver mjølking, og du bør sjekke om det er slintrer eller andre uønskede ting som har festet seg på filteret når du tar det ut. Det vil ofte vises på filteret hvis ei eller flere kyr eller geiter har høyt celletall eller skader i juret.

I et robotfjøs med mange kyr kan det være flere mjølkefiltre som du må skifte. Da er det lurt å ha en fast rutine, slik at filtrene blir skifta ofte nok og til faste tider hver dag.

5. Skylling

Den første delen av vaskinga går ut på å skylle ut mjølkerester som ligger igjen i mjølkeorgana og på veggene i resten av anlegget.

Du må plassere mjølkeorgana i en vask eller i et vaskestativ før du starter. Ved manuell vask må du fylle vaskekaret med lunket vann, og så suges vannet opp av mjølkeorgana og kjøres en runde gjennom anlegget. Dette vannet skal du tømme rett ut igjen etter én runde. Skyllinga avslutter du ved å sende en tømmepropp gjennom anlegget.

Det er det samme som skjer ved automatisk vasking, men da trenger du som regel bare å plassere mjølkeorgana i et stativ og trykke på en knapp. Så sørger automaten for å sende lunket vann gjennom anlegget og tømmer det ut etter en runde.

6. Hovedvask

Når du har fått ut de siste mjølkerestene, er det på tide å starte hovedvasken. Da skal du bruke så varmt vann som mulig, helst opp mot 80 grader. Ved manuell vasking må du fylle vaskekaret med kun varmt vann og tilsette vaskemiddel som er beregnet på vask av mjølkeanlegg.

I hovedvasken skal vannet sirkulere i anlegget så alle rør og mjølkeorgan blir helt reine. Som regel bør en hovedvask vare i 5–7 minutter, men ikke så lenge at vannet blir avkjølt for mye.

Når vasken har gått lenge nok, tømmer du ut vannet og drenerer mjølkerøra med en eller flere tømmepropper. Så skal anlegget stå lukket fram til neste mjølking, slik at vaskemidlene får fortsette å virke og du unngår at det kommer fluer eller andre uønskede gjester inn i systemet.

Vaskemidler

Syre og kombi er fortsatt vanlige navn på de to vaskemidlene vi bruker til å vaske mjølkeanlegg og mjølketank.

Syre er sterkt surt, og kombi er sterkt basisk, og begge midlene kan gi etseskader på huden i ufortynnet form. Derfor er det anbefalt å bruke hansker når vi håndterer disse midlene.

Når du skal vaske mjølkeanlegg, er det vanlig å bruke dem annenhver gang, for eksempel syre om morgenen og kombi om kvelden.

Grunnen til at vi bruker to ulike vaskemidler, er at vi vil sikre at bakterier og mikroorganismer ikke skal lære seg å tåle vaskemidlene. Når vi veksler mellom et middel som er sterkt surt, og et som er sterkt basisk, vil ikke mikroorganismene klare å lage mutasjoner som er resistente mot det ene eller det andre.

7. Jurkluter og blindspener

Jurklutene kan du med fordel vaske på høy temperatur i vaskemaskin, det vil si på minst 60 grader, og gjerne 90 grader. Da tar du knekken på de fleste uønskede mikroorganismene før neste mjølking.

Hvis du ikke har vaskemaskin, kan du bruke samme framgangsmåte som ved vask av mjølkeanlegget. Skyll godt med lunka vatn først, og vask dem i varmt vatn tilsatt surt eller basisk vaskemiddel.

Ekstrautstyr som blindspener må du også vaske og desinfisere hver gang etter bruk.

Se filmen, og sjekk hva du fikk med deg, ved å gjøre oppsummeringsoppgavene etter filmen.

Lag ei oppsummering av alle arbeidsoppgavene i forbindelse med vask av mjølkeanlegg. Husk å få med viktige faguttrykk.

Tips: Jobb sammen med en medelev og forklar muntlig for hverandre først. Etterpå kan dere lage ei skriftlig oppsummering under.