Njuike sisdollui

Fágaávnnas

Mineraler

Mineraler er stoffer kroppen trenger i små mengder. De er viktige byggesteiner og hjelpestoffer som dyra må tilføres gjennom fôret.

Mineraler – byggesteiner og hjelpestoffer i små mengder

Mineralene er nødvendige for mange prosesser i kroppen vår. I motsetning til vitaminene er flere mineraler viktige byggesteiner i kroppen. Særlig skjelettet er avhengig av mineraltilførsel. Mineraler er også viktig for at nervesystemet og musklene skal fungere normalt.

Selv om de forskjellige uorganiske mineralene til sammen bare utgjør en liten del av kroppsvekta, er de svært viktige.

Vi deler mineralene inn i to hovedgrupper:

  • mineralstoffer (makromineraler)
  • sporstoffer (mikromineraler)

Forelesning om mineraler og sporstoffer (3:10)

Mineralstoffer (makromineraler)

Mineralstoffer trenger dyra våre relativt mye av. De fungerer som byggesteiner i kroppen. Noen viktige mineralstoffer er fosfor, kalsium, magnesium og natrium.

Tabell med mineralstoffer som viser i hvilke matvarer vi kan finne mineralstoffene, og hvilken funksjon de har i kroppen. Illustrasjon.

Fosfor

Mesteparten av fosforet i kroppen finnes som kalsiumfosfat i skjelett og tenner. Omsetningen av fosfor og kalsium henger tett sammen.

Kalsium

Kalsiumioner er helt nødvendige for oppbygging av skjelett og tenner, for at muskler skal kunne trekke seg sammen, for overføring av impulser i nervene og for at blodet skal koagulere.

Kalsiumioner er det mineralet vi har mest av i kroppen. Mjølk og ost er særlige rike kilder til kalsiumioner. Vi trenger vitamin D for å ta opp kalsiumioner fra maten.

Hypokalsemi – mjølkefeber

Hypokalsemi er det vitenskapelige navnet på mjølkefeber. Mjølkefeber oppstår oftest rett etter kalving hos mjølkekyr og skyldes lavt kalsiumnivå i blodet. Søyer kan få mjølkefeber i slutten av drektigheten, altså før lamming.

Magnesium

Magnesiumioner fungerer sammen med mange enzymer og deltar i kroppens omsetning av energi og i produksjonen av proteiner og arvestoff. Høye verdier av kalium i jorda hemmer opptak av magnesium i plantene, og dette kan igjen føre til lavt innhold av magnesium i grovfôret.

Tenk gjennom!

Graskrampe oppstår når magnesiuminnholdet i blodet blir for lavt. Det vitenskapelige navnet på graskrampe er hypomagnesemi. Hva tror du "hypo" betyr?

Natrium

Natriumioner er nødvendige for å opprettholde en normal trykkforskjell mellom innsida og utsida av celleveggene, og de er derfor nødvendige for salt- og væskebalansen i og utenfor cellene. De er også nødvendige for at muskel- og nervecellene skal fungere normalt, og for å regulere pH-balansen.

Kalium

98 prosent av kroppens totale innhold av kaliumioner befinner seg inne i cellene. Kaliumioner regulerer saltbalansen og er i likhet med natriumioner med på å regulere trykkforskjellen mellom innsida og utsida av celleveggene.

Kalium og natrium må være til stede for at nerveimpulser skal kunne forplante seg langs nervetrådene. Det er spesielt mye kaliumioner i bananer, grønnsaker og poteter.

Sporstoffer (mikromineraler)

Sporstoffer er mineraler som vi trenger veldig små mengder av, men flere av sporstoffene er livsnødvendige. Det vil si at mangel kan føre til sykdom og i verste fall død. Det er vanlig å dele inn sporstoffene i to grupper: de livsnødvendige, som jern, jod og sink, og de giftige, som bly og kadmium.

Tabell med sporstoffer som viser i hvilke matvarer vi kan finne sporstoffene, og hvilken funksjon de har i kroppen. Illustrasjon.

Jern

Jernioner er helt nødvendige fordi de både frakter oksygen til cellene og inngår i enkelte enzymer som er nødvendige i energiomsetningen. De viktigste kildene til jern er grovt brød og andre grove kornprodukter, kjøtt, leverpostei og grønne bladgrønnsaker. Vitamin C øker jernopptaket fra maten.

Jod

Jodidioner er viktige for å opprettholde et normalt stoffskifte siden de medvirker til å danne hormonet tyroksin i skjoldbruskkjertelen. Tyroksin er et hormon som er med på å regulere kroppens energiomsetning. Saltvannsfisk er en god kilde til jod.

Sink

Sinkioner bidrar til transport av karbondioksid fra cellene til lungene, og de inngår i omsetningen av flerumettede fettsyrer. Sinkionene er viktige for immunsystemet, inngår i insulin, aktiverer enkelte enzymer og fremmer sårheling.

Mineraler og sporstoffer som produksjonsdyra trenger

De ulike stoffene virker på samme måte i dyrekroppen som hos mennesker, men behovet for de ulike stoffene er ikke likt. Mange av produksjonsdyra er store, og de skal produsere mjølk, kjøtt, ull eller egg. For å sikre at dyra får de mineralene de trenger for å vokse og fungere normalt, tilsettes det mineraler i kraftfôret. Dyr som ikke får kraftfôr, trenger tilgang til mineraltilskudd. Purkemjølk inneholder svært lite jern, derfor er det vanlig å gi jerntilskudd til smågris i løpet av første leveuke.

Tre bilder som viser utstyr for jerntilskudd og en grisunge som får jerntilskudd med sprøyte. Foto.
Makromineraler som dyra må få gjennom fôret

Mineral

Funksjon

Kalsium (Ca)Skjelett, eggeskall, blod, nerveimpulser
Fosfor (P)Skjelett, arvestoff, omsetning av energi
Magnesium(Mg) Del av mange enzymer
Natrium (Na)Osmotisk trykk, transport
Klor (Cl)Osmotisk trykk, transport, fordøyelse
Kalium (K)Osmotisk trykk, nervefunksjon, omsetning av karbohydrater
Svovel (S)Del av proteiner: biotin, tiamin og insulin. Pels og fjær
Mikromineraler (sporstoffer) som dyra må få gjennom fôret

Sporstoff

Funksjon

Jern (Fe)Frakter oksygen, inngår i hemoglobin
Mangan (Mn) Aktiverer enzymer
Sink (Zn)Danning av insulin
Kopper (Cu)Danning av hemoglobin
Jod (I)Nødvendig del av hormonet tyroksin
Selen (Se)Antioksidant, virker sammen med vitamin E. Del av viktig enzym
Kobolt (Co)Nødvendig del av vitamin B12
Molybden (Mo)Del av enzymer

Giftige sporstoffer

Ørsmå mengder av ei lang rekke giftstoffer finnes i kroppen hos alle mennesker og dyr. Disse stoffene har vanligvis ingen innvirkning på kroppens helsetilstand. Ved stigende konsentrasjoner kan de imidlertid påvirke kroppsfunksjonene ganske markant. Kadmium og bly er de viktigste sporstoffene som er giftige.

Oppgave

Kilder

Brodshaug, E. & Wist, A. K. (2017). Melkefeber. Buskap. https://www.buskap.no/journal/2017/8/m-947/Melkefeber#:~:text=Forbig%C3%A5ende%20lavt%20kalsiumniv%C3%A5%20(hypokalsemi)%20i,av%20kalsium%20skjer%20ved%20kalving.

Gjefsen, T. (2016). Fôringslære. Fagbokforlaget.

Hennum, K. O. (2022). Brå død hos ku. Buskap. https://www.buskap.no/journal/2021/2/m-6247/Br%C3%A5_d%C3%B8d_hos_ku

Lande, B. & Svihus, B. (2022, 29. april). Mineraler og sporstoffer. I Store medisinske leksikon. https://sml.snl.no/mineraler_og_sporstoffer

Guoskevaš sisdoallu

CC BY-NC-SADán lea/leat čállán Bjørg E. B. Aurebekk, Øyvind Bønes ja Ingrid Ellen Resell. Vuoigatvuođaguoddi: NKI Forlaget
Maŋemusat ođastuvvon 04/26/2023

Oahppanresurssat

Næringsstoffer