Proteiner
Proteiner finnes i alle planter og dyr og har mange ulike funksjoner. Proteiner inngår i oppbygging av vev og strukturer. I kroppen vår finnes det protein i alle celler, og det brukes til å bygge opp hud, hår, negler og muskler. Andre proteiner bidrar til transport, lagring, hormoner og enzymer.
Type protein | Eksempel på protein | Funksjon |
|---|---|---|
Fordøyelsesenzymer | amylase, lipase, pepsin, trypsin | hjelpe til med nedbrytning av næringsstoffer |
Transport | hemoglobin, albumin | frakte stoffer via blod og lymfe |
Struktur | aktin, tubulin, keratin | danne strukturer i cellene |
Hormoner | insulin, tyroksin | overføre signaler |
Forsvar | immunoglobuliner | forsvare kroppen mot farlige stoffer |
Sammentrekning | aktin, myosin | utføre muskelsammentrekning |
Lagring | lagringsproteiner hos belgvekster, albumin i eggehvite | gi næring i tidlig fosterstadium og til frøplanter |
Proteiner er store molekyler bygget opp av lange kjeder av aminosyrer. Aminosyrer er stoffer som både er baser og syrer. Aminogruppa () har basiske egenskaper, mens syregruppa () har sure egenskaper.
Begge gruppene er bundet til det samme karbonatomet. Til dette karbonatomet er det også bundet et hydrogenatom og en gruppe som vi kan kalle R (restgruppe). Det er denne sidekjeden som skiller ulike aminosyrer fra hverandre. Det finnes 20 aminosyrer som vi regner som vanlige.
Kjedene med aminosyrer dannes når flere aminosyrer reagerer med hverandre og danner peptider. Proteiner er lange peptidkjeder.
Essensielle aminosyrer kan du ikke lage selv
Tolv av de 20 aminosyrene kan kroppen lage selv, men 8 av dem må vi få gjennom maten. Disse åtte aminosyrene kalles essensielle eller livsviktige. Spedbarn må i tillegg få cystein tilført utenfra. Heldigvis er morsmjølk en god kilde for denne aminosyra.
Et variert kosthold vil gi deg nok essensielle aminosyrer, men de som unngår kjøtt, fisk, egg og/eller mjølkeprodukter, må være mer bevisst på hva de spiser for å sikre seg at de får nok essensielle aminosyrer.
Aminosyrer som kroppen ikke har behov for, forbrennes eller omdannes til fett. Urea (urinstoff) er det avfallsproduktet som dannes når proteiner brytes ned. Det inneholder nitrogenet fra aminosyrene og skilles ut med urinen.
Essensielle aminosyrer hos produksjonsdyr
De enmaga dyra trenger tilførsel av essensielle aminosyrer i fôret, akkurat som oss. Men det er stor variasjon i hvilke aminosyrer de ulike dyreslaga trenger, og i hvilke mengder. Ved fôring av gris er det ti essensielle aminosyrer, og lysin er den aminosyra grisene trenger mest av. Av de andre essensielle aminosyrene er det metionin og treonin det oftest blir mangel på. Alderen og utviklingsstadiet til dyra spiller også inn, derfor lages det spesielle kraftfôrblandinger som er tilpasset behovet i de ulike periodene.
Hos drøvtyggere er ikke behovet for essensielle aminosyrer i fôret så stort, fordi mikroorganismene i vomma omdanner karbohydrater og råprotein i fôret til aminosyrer som vertsdyret kan gjøre seg nytte av. Hos høytytende mjølkekyr, mjølkegeiter og søyer klarer ikke mikroorganismene å produsere nok av de essensielle aminosyrene. Derfor er det vanlig å tilsette noen av de essensielle aminosyrene i kraftfôr til drøvtyggere også.
Tenk gjennom
Hva er forskjellen på essensielle og ikke-essensielle aminosyrer?
Hvorfor er det ikke de samme aminosyrene som er essensielle og ikke-essensielle hos ulike dyr?
Denaturering – proteiner ødelegges
Proteinets fasong bestemmes av blant annet hydrogenbindinger mellom aminosyrene. Bindingene påvirkes av temperatur, pH og kjemikalier, og gjør at proteinet endrer form. Dermed vil ikke proteinet fungere som det skal. Vi sier at proteinet denatureres. Når vi steker egg, blir proteinet i eggehviten denaturert. Dette kan vi se ved at eggehviten blir hvit.
Kjeder av aminosyrer som ennå ikke er ferdige proteiner, kalles polypeptidkjeder. Disse kjedene kveiles opp på flere ulike måter og danner mange ulike proteiner. Det er rekkefølgen av aminosyrene og lengden på polypeptidkjeden som bestemmer hvordan kjeden skal kveile seg opp, og hvilke egenskaper proteinet skal få. Rekkefølgen og utvalget er bestemt av gener i DNA-et vårt. En feil aminosyre i rekken kan gjøre at proteinet ikke virker slik det skal.
