Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Settepoteter

De potetene vi setter i jorda på våren, kaller vi settepoteter. Noen kaller dem også for frøpotet eller morknoll. Settepotetene må være fri for sjukdom og smitte, ikke altfor store og ellers i god fysiologisk stand.

Settepoteter

Skal du dyrke poteter, kan det å bruke friske settepoteter være helt avgjørende for å lykkes, uavhengig av om du skal ha en pall i hagen eller en stor potetåker. Bruker du poteter fra fjorårets egen avling som settepotet, risikerer du å sette en potet som allerede er smittet med en eller flere sjukdommer. Da kan du ha tapt allerede før sesongen er i gang.

I verste fall kan du ødelegge for naboens potethøst også. Den vanligste og mest fryktede sjukdommen er tørråtesoppen. Soppen, som egentlig er en algesopp, sprer seg med sporer som fraktes med vinden. Har du tørråte på potetene dine, trengs bare en liten vindtrekk før naboenes poteter også er smittet.

Det finnes spesialiserte settepotetdyrkere, det betyr at de dyrker settepoteter til neste års produksjon. Disse dyrkerne må være svært nøye når det gjelder sjukdommer og smitte i produksjonen, og de må følge et strengt regelverk. Det er blant annet krav til vekstskifte og avstand til andre potetåkre.

Sertifiserte settepoteter

Sertifiserte settepoteter er poteter som er godkjente som settepoteter, det vil si at de

  • er sortsreine, det vil si at det ikke er innblanding av andre sorter, kun sorten du har kjøpt

  • er fri for smitte av flere farlige sjukdommer og skadegjørere

  • tilfredsstiller Mattilsynets forskrift om krav til innhold av vanlige virus-, sopp- og bakteriesjukdommer

  • er i god fysiologisk kondisjon for rask spiring

Mattilsynet tar kontroller på settepotetarealene gjennom sesongen, og på laboratoriet testes potetene for flere skadegjørere. Jorda der det dyrkes settepoteter, sjekkes for potetcystenematoder (PCN) med jevne mellomrom. Potetcystenematoder er en fryktet jordboende nematode som ødelegger potetknollene.

Størrelse på settepotetene

Det er de mellomstore knollene vi helst bør bruke som settepotet, ei knollvekt på 60 til 80 gram er anbefalt. Store settepoteter gir flere knoller, men de blir ofte små. Bruker du små settepoteter, får du store, men få knoller. På sekken eller esken du kjøper settepotetene i, skal du finne både vekt og størrelse på knollene.

Hvor mye settepoteter trenger du?

Fra én settepotet får du normalt 10–20 nye potetknoller. Skal du sette et større areal, finnes det en formel for å beregne hvor mye settepoteter du må kjøpe inn.

Antall kilo settepotet per dekar = knollvekt i gramradavstand i meter·setteavstand i meter

Radavstand og setteavstand varierer ikke så mye og har derfor ikke så mye å si for hvor mye settepoteter du må kjøpe. I eksemplene nedenfor ser du at knollvekt, derimot, har stor betydning.

Eksempel 1

Knollvekt 93 gram, radavstand 0,75 m, setteavstand 0,28 m

930,75·0,28=443 kg settepotet per dekar

Eksempel 2

Knollvekt 53 gram, radavstand 0,75 m, setteavstand 0,28 m.

530,75·0,28=252 kg settepotet per dekar


Oppgaver

  1. Du har en radavstand på 0,70 m og en setteavstand på 0,30 m. Knollvekta på settepotetene dine er 65 gram. Hvor mange kilo settepotet trenger du per dekar?

  2. Med samme rad- og setteavstand, trenger du mer eller mindre settepotet om knollvekta øker til 75 gram?

Løsningsforslag til oppgavene

  1. Vi bruker formelen for å regne ut antall kilo settepotet per dekar:knollvekt i gramradavstand i meter·setteavstand i meter=650,70·0,30=309,5310 kg/daa

  2. I to situasjoner med samme rad- og setteavstand vil du trenge likt antall settepoteter i begge situasjonene. Hvis du bruker knoller som veier mer, vil du trenge mer settepotet, i antall kilo.

Kilder

Moen, A. (2020, 17. november). Sertifiserte settepoteter. http://settepotet.no/ContentForm2.aspx?cid=36

Mattilsynet. (2023, 14. november). Sertifisert produksjon av settepoteter. https://www.mattilsynet.no/planter-og-dyrking/produksjon-og-omsetning/produksjon-og-omsetning-av-settepoteter#kap-1-sertifisert-produksjon-av-settepoteter

Møllerhagen, P. J. (2011). Dyrkingsveiledning for økologisk potetdyrking. Bioforsk Fagbok. http://hdl.handle.net/11250/2445541

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Anne Langerud.
Maŋemusat ođastuvvon 2024-01-25