Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Lysgroing av poteter

Lysgroing er å gi settepotetene lys en periode før vi setter dem ut i åkeren. Vi lar rett og slett potetene få tjuvstarte litt på sesongen. Denne lille tjuvstarten gir flere fordeler for potetdyrkeren.

Hva er lysgroing?

Groene er anlegg for nye blad, stengler og blomster på potetplanta. Med lysgroing lar vi potetene tjuvstarte sesongen. Vi gir potetene lys og rett temperatur slik at groene begynner å vokse før vekstsesongen starter utendørs. Når groene har vokst til 0,5–1,0 cm og temperaturen i jorda er godt på plussida, setter vi potetene i jorda.

Alle poteter har anlegg for groer fra det vi kaller øyne på poteten. Disse er godt synlig på de fleste sortene.

Hvordan lysgror vi potetene?

Generelt kan vi si at potetene bør lysgroes i rundt to måneder ved 8 grader. Øker vi temperaturen til 12 grader, holder det med én måned. Men dette varierer etter hvilken sort du skal lysgro. Potetene må få lys i 10–12 timer i døgnet. Uten lys blir groene lange, spinkle og lyse i fargen. Slike groer faller lett av under setting. Dersom det er mulig, er det smart å ha vann på gulvet der potetene står under lysgroinga. Dette øker luftfuktigheten, noe som gir bedre forhold for groene.

Døgngrader

Vi bruker antall døgngrader (dg) for å beskrive hvor lenge vi skal lysgro en sort. Døgngradene i et døgn er gjennomsnitt av temperaturen i dette døgnet. Så kan vi summere døgngradene for hvert døgn i en periode, da får vi antall døgngrader for denne perioden. De fleste sortene trenger mellom 200 og 300 døgngrader.

Beregning av antall døgngrader

Dersom en sort trenger 300 døgngrader og vi har 12 grader i rommet der vi lysgror, beregner vi antall døgn denne sorten trenger, slik:

Antall døgngrader=300 12-4=3008=37,538 døgn

Denne sorten trenger altså 38 døgn med en temperatur på 12 grader. Vi trekker fra 4 grader fordi poteten ligger i dvale når temperaturen er lavere, dette kaller vi basistemperatur. Hvor mange døgngrader din sort trenger, finner du i dyrkingsveiledninga for sorten.

Hvorfor lysgror vi potetene?

Potetene bør være modne ved opptak. Modne poteter har sterkere skall og tåler mer håndtering uten at de får sår og skader. Dette gir større salgbar avling og bedre forutsetninger for god lagring. Med lysgroing vil potetene modne tidligere enn uten lysgroing.

Potetene er modne når de løsner fra den underjordiske stengelen. Du må altså grave opp ei plante å sjekke dette. Henger de fortsatt fast, bør de få stå litt lenger, men har de løsnet, kan du ta dem opp.

Fordelene med lysgroing er flere, og de fleste henger altså sammen med at vi tjuvstarter sesongen.

Rask vekststart for tidlige sorter

Dette gir tidligere høsting, og du oppnår en god pris på tidligpotetene.

Tidligere høsting for seine sorter

Vi kan få 1–2 uker tidligere modning og dermed et tidligere opptak. Dette kan være en fordel fordi høsteforholdene ofte blir dårligere lenger ut på høsten, med mye nedbør. Et par uker tidligere opptak betyr mye om du har store arealer med potet.

Unngå tørråte

Fordi vi kan høste tidligere, kan vi få høstet potetene før et eventuelt angrep av tørråte ødelegger avlinga.

Høyere avling

Det anslåes at avlinga øker med rundt ti prosent med lysgroing sammenliknet med uten lysgroing. Men dette er bare hvis veksttida begrenser modninga. Ugrodde poteter gir høyest avling hvis de får stå helt til de er modne, men her hos oss er vanligvis sesongen for kort til dette. Derfor sier vi at lysgroing gir økt avling.

Økt tørrstoffinnhold

Det anslåes at lysgroing kan øke tørrstoffinnholdet med cirka en prosent sammenliknet med uten lysgroing. Dette henger sammen med at potetene er mer modne når de tas opp, og modne poteter har mer tørrstoff enn umodne. Poteter med mye tørrstoff har mer smak enn poteter med lite tørrstoff.

Oppgave

Kilde

Sørensen, K. (2023, 14. juni). Få et forsprang med lysgroing. https://potet.no/fagartikler/okologisk/potet/nord/fa-et-forsprang-med-lysgroing

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Anne Langerud.
Maŋemusat ođastuvvon 2024-01-18