Karbondioksid
Hele 40 prosent av tørrstoffet i ei plante er karbon. Alle de organiske stoffene er bygd opp rundt karbon, derfor trenger plantene relativt mye av stoffet. Karbonet tar plantene opp som karbondioksid (CO2) gjennom spalteåpningene på bladene, og det går inn i calvinsyklus, som er siste del av fotosyntesen. I calvinsyklus bygges karbondioksid inn i sukkermolekylene som dannes.
Lufta ute inneholder om lag 400 ppm CO2. Et økende innhold av CO2 i lufta er en fordel for oss plantedyrkere fordi denne gassen ofte er den begrensende faktoren i fotosyntesen. Hvis vi kan øke CO2-konsentrasjonen i lufta til 1000 ppm, vil vi få 30–50 prosent økt vekst.
Ekstra tilskudd av CO2 er kun aktuelt når det er lys, siden det bare er da fotosyntesen skjer. Lyset kan komme fra naturlig dagslys eller fra kunstig vekstlys. I mørket vil plantene avgi CO2 under respirasjon, så ekstra tilskudd av CO2 da har ingen effekt.
Tilskudd av CO2 er vanlig i nesten alle produksjoner i veksthus. Unntakene er de som kun har produksjoner på vår og sommer, for eksempel sommerblomster. I en slik produksjon vil luftelukene være åpne i store deler av døgnet, og den tilførte CO2-gassen vil bare forsvinne ut i lufta gjennom lukene. I tomat- og agurkproduksjon er CO2 helt vanlig.
Når veksthusene varmes opp med olje eller elektrisitet, er det vanlig å leie gassflasker med CO2. Etter hvert har det blitt mange veksthus som varmes opp med naturgass eller propan. Røykgassen fra denne forbrenninga består for det meste av CO2 og vanndamp, og CO2-gassen kan da føres tilbake og inn i veksthuset. Mellom plantene vil gassen sive ut gjennom små hull i rør eller slanger når CO2-nivået er under nivået vi ønsker.
Guoskevaš sisdoallu
Karbona lea ovdamearkan vuođđoávdnasii mii johtá birra ekovuogádagas. Dat gávdno buot diŋggain mat ellet dahje leat eallán.