Temperatur

Temperaturen påvirker plantene fordi den påvirker en rekke biokjemiske prosesser, og dermed både vekst og utvikling. I hovedsak er det enzymenes aktivitet som hemmes når temperaturen er for høy eller for lav. Den optimale temperaturen for vekst varierer mellom artene, likeså hvor lav temperatur de tåler før de tar skade. For eksempel vil planter som naturlig vokser høyt til fjells i Jotunheimen, tåle lavere temperaturer enn planter rundt Oslofjorden.

Når det gjelder artene vi dyrker, er det foredlet fram sorter for de ulike landsdelene. Et eksempel er timotei. Den dyrkes over hele landet og brukes som vinterfôr eller i beite for blant annet mjølkeku, hest og sau. Foredlerne har utviklet mange sorter der noen er mer vinterherdige enn andre. Bor du et sted med tøffe vintre, bør du kanskje velge sorten noreng framfor liljeros som er mer tilpasset steder med snillere vintre. Der du kjøper frø, får du hjelp til å velge en sort som passer der du bor.

For plantene er frost og tørke i praksis nesten det samme. Ved temperaturer under frysepunktet dannes det iskrystaller mellom cellene i bladene. Dette fører til at vann trekkes ut av cellene, det samme som skjer når plantene tørker. Inni cellene blir det en konsentrert væske som kan sammenlignes med frostvæske, dette bidrar til at cellene ikke fryser i stykker. Det varierer mellom artene hvor mye uttørking av cellene de tåler før de får varig skade. Det skjer også at cellene fryser i stykker, og da vil plantene dø ganske raskt. Planter som ikke er naturlig hjemmehørende her, er mest utsatt for dette.

Det er mulig å forberede plantene slik at de tåler lave temperaturer. Dette kalles frostherding, og vi bruker det ofte i grønnsaksproduksjon. Grønnsakene vil vi plante ut tidlig slik at vi kan høste tidlig og få god pris, eller fordi de trenger lang sesong for å bli høsteklare. Ved herding utsetter vi plantene for litt lavere temperatur (over 0 grader) en periode før utplanting, vi herder dermed plantene. Plantene utvikler det vi kaller økt frostresistens og vil tåle en eventuell frostperiode etter utplantinga. Hvor lang herdingsperioden skal vare, avhenger av art og alder på plantene.

Vekstsesongen blir kortere når vi kommer lenger nord eller høyere over havet. Når gjennomsnittstemperaturen i døgnet er over 5 grader, kaller vi det for et vekstdøgn. I dyrkbare områder i Norge har vi en vekstsesong på over 210 vekstdøgn i de varmeste områdene og under det halve på stedene med kortest vekstsesong. Plantene har ulike krav til vekstsesongens lengde for å kunne fullføre en livssyklus, og du må derfor ta hensyn til hvor du bor, når du skal bestemme deg for hvilke vekster du vil dyrke.

Forlenge vekstsesongen

For vekster utendørs kan vi tjuvstarte sesongen litt med enkle hjelpemidler, for eksempel provisoriske plasttunneler eller dyrkingsbenker der vi dekker plantene med plast, fiberduk eller glass. Dette er brukt en del i dyrking av grønnsaker og sommerblomster. Vi kan også dekke vekster (for eksempel potet) med fiberduk på åkeren. Dette er en løsning når arealet eller mengden planter ikke er altfor stor. I et veksthus med varmeanlegg kan vi dyrke nesten hva vi vil, uavhengig av temperaturkrav.