Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Aluminium og aluminiumslegeringer

Aluminium er et sølvfarga metallisk grunnstoff. I kontakt med luft får aluminium et tynt oksidasjonssjikt på overflata som forhindrer videre korrosjon.

Egenskaper

Aluminium (Al) er et sølvhvitt, mykt, ikke-magnetisk og duktilt metall. Aluminium er det tredje mest vanlige grunnstoffet i jordskorpa etter oksygen og silisium. Det er det mest utbredte metallet.

Aluminium er så kjemisk reaktivt at vi svært sjelden finner det i rein form i naturen. I stedet fins det kombinert i over 270 forskjellige mineraler. Det viktigste råstoffet for aluminiumsutvinning er bergarten bauksitt.

Ved kontakt med luft danner aluminium en passiv oksidfilm (0,01 μm) som hindrer korrosjon. Aluminium kan likevel korrodere når det beskyttende oksidasjonssjiktet skades av støt, slitasje eller kjemiske angrep.

Vanligvis legeres Alumunium med kobber, magnesium, mangan, silisium og/eller sink for å oppnå spesielle egenskaper.

Bruksområder

Aluminium er mye brukt i industrien fordi det er lett og motstandsdyktig mot korrosjon. Det er for eksempel helt nødvendig for luftfartsindustrien, og det er generelt viktig i konstruksjoner og komponenter der lav vekt og god korrosjonsmotstand er en fordel, som bygningsfasader og vinduskarmer.

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Roger Rosmo. Vuoigatvuođaguoddi: FROSIO
Maŋemusat ođastuvvon 11/09/2023