Drakt og identitet

Bunader er tradisjonelle festdrakter. De er utvikla fra folkedrakter og har ulik historisk og lokal tilhørighet. Mange bunader går i arv eller er sydd av noen i familien.

Bunadstradisjonen står sterkt i Norge. I 2021 hadde rundt 80 prosent av norske kvinner og 20 prosent av norske menn bunad (Storlien & Noss, 2021).

Hulda Garborg løftet fram folkedraktene på 1900-tallet som en protest mot unionen med Sverige. Hun kopierte gamle folkedrakter, men skapte også nye med elementer fra tradisjonsplaggene.

Det blir fortsatt konstruert nye drakter etter inspirasjon fra gamle drakttradisjoner, som blir kalt fantasistakker eller festdrakter.

Bunaden ble tidlig et uttrykk for bygdekulturen mot den urbane eliten. En forlengelse av dette ser vi i dag med Bunadsgeriljaen. De bruker bunaden som et samlende symbol på kampen kvinner med tilhørighet til distriktene kjemper mot nedleggelse av fødetilbud.

Under andre verdenskrig ble bunaden brukt både av lederen for Nasjonal Samlings kvinneorganisasjon, Olga Bjoner, og av kvinner i motstandskampen. Her representerte samme symbol helt motsatte politiske ståsteder.

Ulike nemnder og fagråd har gitt anbefalinger og veiledninger for utformingen av bunader, med vekt på vern og tilknytning til tradisjoner og historisk kunnskap. Bunad- og folkedraktrådet har i vedtektene sine at de skal "fremme, verne og vidareføre bruk og tilverking av bunader og folkedrakter i Noreg som eit uttrykk for kulturell identitet" (Norsk institutt for bunad- og folkedrakt, u.å.).

Å tilvirke en bunad vil si å brodere og montere bunader og lage tilbehør som perlearbeid, hosebånd, vevde belter og strikka strømper. Bunadtilvirkere viderefører håndverk som generasjoner før oss har utført.

Enkelte aktører produserer bunader i lavkostland. Bunadspolitiet er en forening for norske bunadsprodusenter som arbeider for at det skal bli lovpålagt å merke bunaden med hvor den har blitt produsert, for å verne om de nasjonale håndverkstradisjonene som ligger bak.

Immateriell betyr ikke-materiell. Kunnskap, tradisjoner og måter å gjøre noe på er like viktige for kulturarven vår som gjenstander og bygninger. Unesco-konvensjonen fra 2003 sier at det er viktig å sikre at kunnskapen om tradisjonelle håndverk blir bevart og brukt videre.

Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Noregs Ungdomslag, Norges Husflidslag, Norsk folkedraktforum og Studieforbundet kultur og tradisjon har gått sammen for å jobbe for at bunaden skal bli nominert til Unescos liste over verneverdig immateriell kulturarv.

Klær kan være et språk i seg selv. Da Ahmed Umar designet en egen drakt, ønsket han å vise tilhørighet til både norsk og sudansk kultur. Samtidig var det viktig for ham å vise respekt for håndverket og tradisjonene. Du kan bli bedre kjent med Ahmed Umar som kunstner i NRKs serie Kunstnerliv.

Bjerkem, J. (2020, 1. mai). Bunad på Unesco-lista. Magasinet bunad. https://bunad-magasinet.no/utgaver/2020/1-2020/bunad-pa-unesco-lista

Haugsvær, N. (2016, 12. mai). Bunaden startet som en motkulturell bevegelse. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/oslo/i/6n8Rr/bunaden-startet-som-en-motkulturell-bevegelse

Hoffengh, S. (2018. 6. april). Bunadssøm settes ut til lavkostland som Kina, Thailand og Estland. Dagsavisen. https://www.dagsavisen.no/kultur/2018/04/06/bunadssom-settes-ut-til-lavkostland-som-kina-thailand-og-estland/

Norsk institutt for bunad- og folkedrakt. (u.å.). Historikk. https://bunadogfolkedrakt.no/historikk

Storlien, B. & Noss, A. (2021, 25. februar). Folkedrakt. Store norske leksikon. https://snl.no/folkedrakt

Unesco (u.å.). Traditional craftsmanship. Hentet 17. mars 2021 fra https://ich.unesco.org/en/traditional-craftsmanship-00057