Utveksling av matplanter mellom kontinentene
Særlig Sør-Amerika bidro med mange matplanter. Poteter og søtpoteter fra Sør-Amerika ble raskt tatt opp i jordbruket i Kina, og etter hvert i Europa. De kunne dyrkes i skrinnere jord, og målt i kalorier ga de større energiutbytte enn korn. Poteten ble redningen for mange familier i uår, når kornavlingene slo feil, og den ble etter hvert en fast del av måltidene omkring i verden.
Sukkerplanten, opprinnelig fra Midtøsten, ble tatt med til Karibia, Sør-Amerika og etter hvert også Sørøst-Asia. Der trivdes planten godt og ble en viktig inntektskilde for mange, særlig de europeiske kolonistene. Også kaffen, opprinnelig fra Etiopia, ble tatt med til nye steder, men særlig til Karibia, Sør-Amerika og Sørøst-Asia. Kaffe ble også en viktig inntektskilde. Tobakk, som stammet fra Amerika, ble tilpasset masseproduksjon og ble dyrket både i Amerika, Asia og faktisk også i Europa.
Fra Asia kom teen. Dyrkingen av te ble lenge strengt kontrollert av kineserne, noe som sikret dem store inntekter fra europeerne. Tidlig på 1800-tallet lyktes det endelig europeerne å stjele en stikling av teplanten og plante te i Nord-India og på Sri Lanka.
Sukker, kaffe, tobakk og te var blant de første forbruksvarene, altså varer som ble brukt ofte, kanskje daglig, av store deler av befolkningen. Utbredelsen varierte, men mange steder kom tobakken alt på 1600-tallet, og de andre varene kom i løpet av 1700-tallet.
Også andre varer krysset havene. Flere planter ble tatt med til andre kontinenter, andre varer ble populære handelsvarer. Tomater var ikke kjent utenfor Sør-Amerika før europeerne kom dit, det samme gjelder sjokolade og mais. Mange asiatiske krydderarter hadde vært kjent også før de oversjøiske oppdagelsene, men da i så små mengder at bare de rikeste kunne kjøpe dem. Med enklere tilgang ble slike eksotiske krydder også mer tilgjengelige for de mindre velstående lagene av befolkningen.
Til og med dyr krysset grensene. Kalkunen kom til Europa og ble ganske raskt en populær matrett. Samtidig tok europeerne med seg kyr, geiter og hester til Amerika. Der spredte de seg raskt, og beitingen kom til å sette et tydelig preg på landskapet på det nyoppdagede kontinentet. Samtidig var indianerne raske til å ta i bruk hester, også i krigføringen mot europeerne.