Frankrike
Franskmenn er viden kjent for sin kjærlighet for utsøkt mat og vin. Mange av dagens mest populære oppskrifter utgjør tradisjonell bondekost med ferske og lokale ingredienser.
Det franske kjøkken er kjent for verdenskjente kokker, menylære og franske faguttrykk. Men hvor startet det hele? Det er en lang historie:
Selv om fransk kokekunst har lange røtter, har påvirkningen fra både Romerriket, kirken, korstogene og Amerika satt sitt preg på det vi i dag kjenner som fransk mat. Et vendepunkt kom med Frankrikes storhetstid under Ludvig 14. på 1600-tallet. Da ble kokeboka Den franske kokk skrevet. Den ble oversatt, og de franske matidéene spredte seg til mange europeiske land. Dette ser vi fremdeles spor av i matspråket vårt i dag, med for eksempel ord som ragu, saus, kompott og buljong. Det kom også regler om at grønnsaker ikke måtte koke for lenge (være al dente) og at kjøttet ikke skulle være overstekt.
Franske kokker ble mer og mer berømte i verden og satte nye retter på bordet. Måten vi lager majones på er et eksempel på franske kokkers kreativitet og utforskertrang. Den franske kokekunsten ble spredt ut over verden, og restaurantene ble midtpunktet for mange. Dette gjorde at kokekunsten nådde flere.
UNESCOs ekspertkomité valgte i 2010 å innlemme det franske kjøkken på sin liste over mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv. Dette betyr at de bekrefter det franske kjøkkens påvirkning på matkultur og matopplevelser.
Paul Bocuse var en verdenskjent kokk som døde i 2018. Han overtok familierestauranten nær Lyon i 1959. I dag bærer restauranten fortsatt hans navn, og Bocuse ble tildelt hele tre stjerner i Michelinguiden. Han var en av de fremste representantene for det nye franske kjøkken rundt 1970-tallet. Hans kjennetegn på kjøkkenet var raffinerte, utsøkte råvarer med en innbydende servering.
Bocuse d'Or er et av verdens mest berømte kokkemesterskap. Det er oppkalt etter nevnte Paul Bocuse, som også hadde idéen til konkurransen. I 1987 ble konkurransen gjennomført for første gang. Denne konkurransen har blitt en paradegren for norske kokker de siste årene. Flere kokker har gjort det meget bra, og Norge har tatt gull i konkurransen flere ganger.
Frankrike er et stort land med lang kyst, høye fjell, brede elver, fruktbare slettelandskap og åkerland. Nord-Frankrike har et flatt landskap hvor det dyrkes hvete og grønnsaker som gulrøtter, poteter, purre og erter. I Øst-Frankrike finner du Alsace og Lorraine, områder som tilhørte Tyskland i tidligere tider. Derfor kan vi her finne retter som vanligvis er kjent i Tyskland. Dette er blant annet sauerkraut med pølser eller kjøtt av svin. Området Bourgogne ligger også i denne delen av landet, og her lages det også mat med de superbe vinene fra distriktet. I Vest-Frankrike finner vi skalldyr, fisk og førsteklasses meieriprodukter, spesielt i området Normandie. I midten av landet gjelder også dyrking, men her får du smake mer på saftig frukt og grønnsaker.
Vinene i landet kalles av mange for verdens beste. Dette handler om en lang historie, men også om de store franske vindistriktene med geografi, klima og terroir. Derfor kan Frankrike skilte med kjente viner fra blant annet Champagne, Bourgogne og Bourdeaux.
Franskmenn spiser stort sett som oss nordmenn – frokost, lunsj og middag. Et kveldsmåltid som du kan være mer vant med, blir overflødig i Frankrike, fordi de spiser middagen senere enn det vi vanligvis gjør. Franske barn har også et ekstra måltid rett etter skolen: le goûtér.
I Frankrike spiser de helst en søt frokost bestående av croissanter eller ristet brød (tartine) med smør og syltetøy hjemme før de går på skole og jobb, eller de løper innom en lokal baker for å kjøpe ferske croissanter eller brioche.
Middag i Frankrike kan være alt fra gryter, supper og gratenger til kjøtt eller fisk med grønnsaker til. Noe som skiller seg fra middag i Norge, er at franskmenn spiser brød til middagen. Brødet brukes til å få med seg all saus eller suppe på tallerkenen. De avslutter ofte middagen med en grønn salat og ost.