Hvete
Hvete krever lang vekstsesong og dyrkes stort sett på Østlandet og delvis i Trøndelag.
I 2007-sesongen ble det dyrket 381 000 tonn hvete i Norge, hvorav 303 000 tonn var av matkvalitet. Mengden som benyttes i matproduksjon kan variere fra år til år, men forbruket forventes å ligge mellom 60 og 75 prosent årlig.
Hvetemel har unike bakeegenskaper. Det inneholder protein som kan danne gluten og tåler stor innblanding av mel som ikke har bakeevne.
I butikken finner du disse typene av hvetemel:
- siktet hvetemel
- sammalt hvete grov
- sammalt hvete fin
- sammalt hvete ekstra fin
- helkorn
- hvetekim
- hvetekli (kruskakli)
- semulegryn
Siktet hvetemel er det bakemelet vi bruker mest, og det gir lette og luftige bakverk. Hvetemel har unike bakeegenskaper. Det inneholder glutenproteiner som gir deigen evne til å heve seg. Sammen med siktet hvetemel kan vi bruke mye mel som ikke har god bakeevne, som byggmel.
I sammalt hvete er skallrestene med. Dersom vi ønsker mel uten skallrester, må det siktes. Siktet hvetemel er derfor helt hvitt. Sammalt mel innholder mer fiber enn siktet mel.
Hvete inneholder i gjennomsnitt 80 prosent karbohydrater, 10–14 prosent protein, 2–3 prosent fett og 2–3 prosent fiber.
Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.
Huskelappen
Sesong
Hvete har lang vekstsesong. Den høstes når kornet er modent, lagres og er å få kjøpt hele året.
Utbredelse
Hvete dyrkes på Østlandet og i Trøndelag.
Med andre ord:
Latin: Triticum aestivum
Engelsk: Wheat
Tysk: Weizen
Fransk: Blé