Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Banan

Bananen kommer opprinnelig fra det tropiske Sørøst-Asia og er en av våre eldste kulturplanter. Portugisiske sjøfarere brakte bananen til Kanariøyene, og spanjolene førte den videre til Mellom-Amerika.

Banan dyrkes i dag i det tropiske beltet langs ekvator i både Amerika, Asia og Afrika. Den er en av de viktigste varene i verdenshandelen med frukt. Norge har importert bananer siden 1905.

Varianter

Det finnes to hovedkategorier av bananer: vanlig fruktbanan og kokebanan. Innenfor disse to hovedkategoriene finnes det mange forskjellige typer banan. Bananer høstes umodne og skipes i spesialskip til Europa. Deretter modnes bananene fram i egne bananmodnerier før de sendes på markedet.

Bruksområde

Banan spises mest , som mellommåltid eller dessert. Den kan også brukes som pålegg, i fruktsalater, til kakefyll, som babymat og stekt som tilbehør til middagsretter. Banan smaker spesielt godt i kombinasjon med sjokolade, som for eksempel i banansplitt.

Næringsinnhold

Banan inneholder mer karbohydrater enn de fleste andre fruktslag og er dermed velegnet for å gi et energitilskudd. Banan er derfor ideell å spise før og etter fysisk aktivitet, siden kroppen raskt tar til seg næringen. Bananer inneholder mye fiber, som har en stabiliserende virkning på fordøyelsen. De inneholder også A-, B- og E-vitaminer i tillegg til mineralene fosfor, kalium, jern og sink.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Kvalitetskrav

Banan modnes fram her i landet og kan ha ulik modningsgrad etter ønske fra kundene. Banan skal være hel, og uten sprekker, mørke flekker eller andre skader i skallet. Modningsgraden i kartongen bør være noenlunde jevn.

Lagring

12–14 °C. Hvor holdbar bananen er, kommer an på hvor i modningsprosessen den er. Banan må ikke plasseres på kjølerom. Da blir den grå og mister smaken.

Bananer – fakta og oppskrifter. Video: Opplysningskontoret for frukt og grønt / CC BY-NC-ND 4.0
CC BY-SA 4.0Vuoigatvuođaguoddi: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Maŋemusat ođastuvvon 2020-04-28