Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Potetens anvendelse før og nå

Opp gjennom tidene har poteten blitt brukt på mange måter. Vi skal her se nærmere på hvordan poteten har fått nye bruksområder fra den kom til Norge på 1700-tallet og fram til i dag.


Daglig kost for nordmenn på 1800-tallet

Kosten på 1800-tallet besto av grøt og brød. Dårlig kornvekst, i tillegg til krigen i Europa som blokkerte kornsendingene til Norge, førte til at nordmenn oppdaget poteten. Poteten hadde i utgangspunktet liten verdi i seg selv. Den var ment som et alternativ for underklassen som ikke hadde råd til å skaffe seg korn.

Kokt potet til hverdags

I starten ble poteten bare benyttet i liten grad av eliten, mens den ble hverdagsmat for det brede lag av folket. På 1800-1900-tallet endret bruken seg, og poteten ble brukt mer til hverdags i alle samfunnslag.

Kokte poteter ble etter hvert den vanligste bruksmåten, og potetene var ikke lenger bare en erstatning for kornet. Potetene ble spist både til frokost og til ettermiddagsmat. Kokte poteter ble etter hvert et fast tilbehør til fisk, kjøtt og grønnsaker.

Kokebøker fra 1800-tallet beskriver mange potetretter:

  • Potetmel ble til ved at tynne skiver eller terninger av råpoteter ble tørket, malt og knust. Poteten ble brukt som erstatning for melet i både brød, flatbrød og grøt, og til jevning av supper og sauser.
  • Ved å tilberede flatbrød med poteter, fikk de et velsmakende produkt med lang holdbarhet.
  • Komle/raspeball/klubb var opprinnelig en ball som ble laget av mel. På grunn av kornmangel og delvis kostbart mel, ble melet etterhvert erstattet med potetmel eller revne poteter. Små potetboller ble brukt i supper.
  • Poteter ble brukt for å drøye smøret, ved å mose poteter og tilsette smør.
  • En annen anvendelsesmetode som bøndene selv hadde funnet opp, gikk ut på at potetene ble skåret opp i små terninger som de helte surmelk over. Dette gjorde de også med flatbrød.
  • I gamle kokebøker er varme og kalde puddinger det som var mest vanlig. Revne poteter ble brukt som erstatning for brødrasp, og man fikk en potetpudding.
  • Potetgrøt ble laget av potetmel eller potetgryn som ble tilsatt melk og smør. Den vanligste oppskriften ble laget på saft av bær, som en rødgrøt.
  • Stuede poteter, mos, grøt og kaker med potet ble også brukt.

Utviklingen av poteten

Industriell fremstilling av poteter i ulike varianter har gjort at vårt forbruk av tradisjonelle kokte matpoteter har endret seg.

Chips-produksjon

Chips-produksjonen i Norge hadde sin spede oppstart på Maarud gård i 1936, men det var først etter krigen at det utviklet seg til masseproduksjon. I dag er det flere selskaper som produserer chips (potetgull). Denne måten å tilberede poteter på fikk en rask framvekst, og noe av årsaken kan knyttes opp mot hurtigmatkjedene Burger King og McDonalds.

Etter hvert (1960-tallet) kom også poteter som tørrvare, og da i form av flakes og granulat. Potetflakes som vi til daglig omtaler som potetmos, er en stor vare i dagligvarehandelen på grunn av tilgjengelighet og enkel tilberedning. I industrien benyttes flakes og granulat i produkter som lomper og lefser. Enkelte potetgullvarianter blir laget av granulat, som potetskruer og pringles.

«Fra grisefôr til delikatessepoteter»

Dette er et utsagn som handler om at små matpoteter tidligere ble sortert vekk fra matpotetene. Disse småpotetene ble benyttet som fôr til grisene, eller de ble sortert ut som avrens til spritproduksjon.

I senere år har det blitt en trend å bruke disse potetene til delikatessepoteter. Det medfører at potetprodusenter ikke leverer inn småpotetene til brennerier, men at de blir solgt til dagligvarehandelen for en mye høyere pris.

Fra hjemmebrenneri til industribrenneri

Fra 1700-tallet ble brennevin en del av dagliglivet. For å lage brennevin ble det benyttet korn, ofte korn som ikke kunne brukes til brødbaking på grunn av mugg. Etter hvert begynte man å lete etter en erstatning for kornet, da kornet likevel hadde en stor verdi i brødbakingen. Ved å benytte poteter som råstoff sparte man 2/3 i råstoffutgifter, fordi kornet var dyrere enn poteter. Fra en åkerlapp kunne det fremstilles fire ganger så mye sprit fra poteter som fra korn.

I dagens spritproduksjon bruker man rester og poteter som ikke tilfredstiller kravene til annen produksjon.

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Unni Kulhuset Granheim, Inger Helene Helgesen, Anita Manum ja Monica Sandnes.
Maŋemusat ođastuvvon 2020-05-26