Arbeidets funksjoner i samfunnet

I noen samfunn er enkelte goder lett tilgjengelige i naturen. Sosialantropologen Fredrik Barth forteller at hos naturfolket baktamanene i Ny-Guinea var rotfrukten taro det daglige brød, og den ble dyrket på små parseller i skogen. Folk plantet litt hver uke slik at de kunne høste jevnt og trutt, for klimaet tillot ikke lagring. Ellers spiste de vilt som de felte, og bær, frukt og røtter som de sanket. Baktamanene hadde med andre ord en enkel og lite ressurskrevende produksjonsprosess som foregikk på naturens egne premisser.

I mange av dagens samfunn er forholdene langt annerledes enn hos baktamanene. Svært få av de godene vi trenger kan samles fritt i naturen. De fleste goder må framstilles gjennom produksjon, og naturressursene blir bearbeidet ved hjelp av verktøy og maskiner.

Arbeid og produksjon har altså en funksjon at det gir et samfunn de varer og tjenester det har behov for, uansett hvilken samfunnstype det handler om.

Arbeid henger også sammen med skatter og avgifter, og hvordan dette er med på å finansiere fellesgoder. I det norske samfunnet har vi (nesten) gratis helsehjelp. Må du for eksempel legges inn på sykehus for en operasjon eller behandling, trenger du ikke betale for dette selv. I andre samfunn må samfunnsmedlemmene betale store deler av dette selv, med mindre de har en forsikring som dekker utgiftene. I noen samfunn har store deler av befolkningen ikke tilgang til slike goder i det hele tatt.

En annen viktig funksjon ved arbeid i et samfunn er at det fører til innovasjon og utvikling, både i form av nye oppfinnelser og bruk av teknologi, og en endring i hvordan vi utfører arbeidsoppgaver.

Det er i grunnen ikke så lenge siden datamaskinen ikke fantes, men tenk på hvordan den har vært med på å endre både måten vi jobber på, og påvirket videre utvikling i forskning og nye oppfinnelser.

Endring i arbeidslivet påvirker også flere arenaer i samfunnet, se for eksempel på kvinners sysselsettingsgrad.