Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Hva er arbeid?

Vi tenker ofte på arbeid som det å være i en jobb, og motta lønn i form av penger for arbeidet vi utfører. De fleste samfunn er tuftet på dette bytteforholdet, og det er som regel en nødvendighet for at samfunnet skal ivareta både våre individuelle behov og samfunnets behov.

Hva er arbeid?

Dette er bare én måte å betrakte «arbeid» på. Arbeid handler også om aktiviteter som ikke medfører noen lønn i form av penger, som for eksempel husarbeid eller fiske og fangst til eget hushold. Og hva med «frivillig arbeid»? Mange oppgaver og aktiviteter drives på dugnad eller frivillig basis, for eksempel gjennom organisasjoner som jobber med sosialt arbeid, kulturell virksomhet og solidaritetsarbeid.

Den britiske sosiologen Anthony Giddens sier arbeid ikke utelukkende bør defineres som betalt arbeid, fordi det i moderne samfunn fortsatt eksisterer typer av arbeid som ikke omfatter direkte betaling i form av penger.

Likevel er betalt arbeid for de fleste av oss en nødvendighet, ettersom det er fundamentalt for både livsopphold, relasjoner i livet vårt, og identiteten vår.

Du har kanskje sett programmer om mennesker som velger å leve mest mulig selvforsynt. De har som mål å leve mest mulig uavhengig av samfunnsinstitusjonene, dyrke egen mat, produsere egen strøm og i det hele tatt være så uavhengig som mulig. «Arbeid» handler med andre ord også om verdier, holdninger, miljø og bærekraft. For de fleste i slike selvforsyningshusholdninger arbeider jo også, selv om de kanskje ikke har like mye inntekt i form av en lønningspose. Og fortsatt eksisterer det kulturer som lever som jegere og sankere – på samme måte som deres forfedre flere hundre år tilbake.

Men de fleste moderne samfunn er kapitalistiske, og har et økonomisk system hvor arbeidstakere blir lønnet for sin arbeidskraft, gjennom sitt respektive yrke.

«Arbeid» kan likevel også være ikke-betalt.

Kjennetegn

Giddens[1] viser til at arbeid har visse kjennetegn, som

  • inntektsgivende
  • utøvelse av aktivitet og ferdigheter
  • variasjon, å gjøre noe annet enn hva man gjør hjemme/i fritiden
  • strukturering av tid, en følelse av mål i hverdagen
  • sosiale relasjoner
  • personlig identitet

Arbeidssosiologi tar for seg sosiologiske perspektiver knyttet til arbeid og arbeidsliv; som for eksempel organisasjonstenkning, globalisering og arbeidsliv, og kjønn og arbeidsliv.

Vi skal videre se nærmere på hvilke funksjoner arbeid har i samfunnet, og vi skal se på hvordan arbeid kan tilfredsstille sentrale menneskelige behov.