Former for makt
Det finnes makt i alle deler av samfunnet, og makt som et sosialt fenomen kan studeres på flere forskjellige nivåer. Vi kan studere det på mikronivå, mesonivå eller makronivå. På mikronivå kan du ha mer eller mindre makt i nære sosiale relasjoner til familie og venner. På mesonivå vil du ha mer eller mindre makt i de organisasjonene du er en del av, på skolen, på jobben og på fritida. På makronivå vil økonomiske, politiske og ideologiske strukturer ha makt over deg, men du vil også i varierende grad kunne være med på å påvirke dem.
De ulike nivåene i samfunnet henger sammen og påvirker hverandre. Hvis Norge på makronivå har god økonomisk vekst, vil det bli lettere for deg å få en jobb ved siden av skolen. Med pengene fra jobben kan du kanskje kjøpe deg en egen bil og slik få økt makt over familie og venner på mikronivå. Hvis du har økt makt i nære sosiale relasjoner, kan du påvirke dem rundt deg i politiske spørsmål og på den måten være med på å påvirke samfunnsutviklingen på makronivå.
Mikronivå – makt i sosiale relasjoner
I sosiale relasjoner er vi ofte gjensidig avhengig av hverandre. Makten går begge veier – vi har makt over hverandre. Hvor mye makt noen har i relasjonen, vil både være avhengig av hva de kontroller, og hvor interessert de andre er i det. Jo mer kontroll du har over det den andre er interessert i, og jo mindre kontroll han eller hun har over det du er interessert i, jo mer makt har du i relasjonen.
Ifølge sosiologen Willard Waller vil for eksempel den av kjærestene som er minst interessert i forholdet, ha mest makt. Dette kommer av at han eller hun da vil kontrollere noe som partneren er interessert i, mens partneren ikke i like stor grad kontrollerer noe han eller hun er interessert i.
Makt er en del av alle sosiale relasjoner og kan ta mange ulike former. Den mest åpenbare er fysisk vold. En annen kilde til makt er kontroll over goder. Den som kontroller pengene i familien, har makt. Et av de viktigste kravene til kvinnebevegelsen var for eksempel at kvinner skulle ha sin egen inntekt.
Andre former for makt kan være kunnskap og språklige evner. De kan gjøre det lettere å få gjennomslag for egne interesser. Den som er flinkest til å utrykke seg, kan få definisjonsmakt. Det vil si at han eller hun bestemmer hvordan "virkeligheten" ser ut, og hvordan noe skal oppfattes. I familien eller ulike miljøer kan det for eksempel være noe en ikke snakker om, noe som er tabu.
Sosial kontroll, normer og verdier kan også være kilder til makt i nære relasjoner. I en kultur med et tradisjonelt kjønnsrollemønster har menn mest makt, og normene tilsier at kvinner skal passe barn og la mannen forsørge dem. Slike normer vil kunne brukes av menn til å låse kvinner fast i en underordnet posisjon i familien.
Maktmisbruk fra dem som står oss nærmest, kan oppleves svært alvorlig, men kan være vanskelig å oppdage for utenforstående.
Mesonivå – makt i organisasjoner
I organisasjoner er makt ofte avhengig av hvilken formell posisjon du har. En sjef har en annen rolle og myndighet enn ansatte. Han eller hun har for eksempel ofte makt til å ansette nye medarbeidere. Hva slags makt ulike posisjoner i organisasjonen gir, blir styrt av normer og regler som ofte foreligger på forhånd.
Denne formelle makten til sjefen er størst i hierarkiske organisasjoner med stor avstand mellom ledere, mellomledere og ansatte. I organisasjoner med flat struktur, der det er færre sjefer og større likhet, er det større spillerom for uformell makt og innflytelse. Det vil si makt som ikke er knyttet til en fast posisjon eller stilling.
Når en skal studere hvem som har makt i en organisasjon, kan en ikke bare se på hvilken posisjon de har. Andre ting som kan gi makt i en organisasjon, ifølge sosiologen Per Morten Schiefloe, er:
- sanksjonsmakt,
- som gir kontroll over materielle ressurser og andre goder. En sjef i en privat bedrift kan for eksempel gi høyere lønn til en ansatt som gjør en god jobb.
- dagsordenmakt,
- som gir mulighet til å bestemme hvilke saker som skal diskuteres og avgjøres i organisasjonene. Fagforeningsrepresentanter kan for eksempel påvirke hvilke saker som skal diskuteres på et møte med ledelsen.
- tilgangsmakt,
- som gir mulighet til å påvirke hvem som kan delta når organisasjonen skal ta beslutninger. En rektor kan for eksempel påvirke hvilke møter på skolen elevrådsrepresentantene kan delta på.
- informasjonskontroll,
- som gir mulighet til å påvirke hvilken informasjon de som skal ta beslutningene, får. Hvis ledelsen vurderer å flytte bedriften, kan en ansatt få i oppgave å skaffe informasjon om fordeler og ulemper ved flytting. Denne ansatte får da makt til å velge ut informasjon som påvirker bedriftens beslutning.
- kunnskapsmakt,
- som gir innflytelse i kraft av spesiell kunnskap og kompetanse som organisasjonen har behov for. Hvis bedriften har et problem med miljøutslipp, og du er den eneste eksperten på miljøteknologi i bedriften, får du økt makt og innflytelse.
- nettverksmakt,
- som gir tilgang til uformelle sosiale relasjoner i og utenfor organisasjonen. Hvis du har vært lenge i en bedrift og kjenner mange av de ansatte, kan du bruke kontaktene dine til å påvirke organisasjonen i en bestemt retning.
Makronivå – makt i samfunnet
Hvem har makt til å påvirke fordelingen av goder og byrder i et samfunn? Det finnes ikke noe enkelt svar på det spørsmålet. Samfunnet består av forskjellige områder hvor vi finner mange forskjellige former for makt. Vi kan skille mellom tre grunnleggende former for makt på samfunnsnivå.
- Politisk makt
- er den institusjonaliserte og sentraliserte makten innenfor stater og internasjonale organisasjoner. For å få politisk makt trenger man oppslutning, for eksempel stemmer i politiske valg. Den politiske makten kommer til utrykk gjennom lover og vedtak og bygger på muligheten til å bruke tvangsmakt, som for eksempel militære styrker, rettsvesen og politi.
- Økonomisk makt
- handler om fordelingen av begrensede, materielle goder i samfunnet. En får økonomisk makt når en har kapital eller kontrollerer naturressurser eller produksjonsmidler i samfunnet. Den norske staten har for eksempel økonomisk makt på grunn av naturressurser som fisk og olje. Næringslivsledere kan ha økonomisk makt fordi de kontroller bedrifter, eller fordi de har penger som de kan investere.
- Ideologisk makt
- handler om å kunne påvirke tanker, verdier, normer, følelser og selvoppfatning. Kultur, språk og tenkemåter i samfunnet former våre forestillinger og måten vi gir mening til verden rundt oss på. Institusjonaliserte religioner som kristendommen og islam kan for eksempel ha makt til å påvirke normer og verdier, og ulike medier kan ha makt til å påvirke språk og kultur.
En fjerde form for makt som vi kunne ha tatt med, er militær makt. Militær makt bygger på våpen og militære styrker. I Norge og mange andre land er militære underlagt den politiske makten, men ikke alle former for militær makt er underlagt staten i det internasjonale samfunnet. Det finnes for eksempel terrororganisasjoner og private sikkerhetsselskaper.
Maktstrukturen i samfunnet
Ifølge sosiologen Michael Mann er den viktigste makten i et samfunn alltid samlet i organisasjoner. Hvis makten skal være effektiv, må den bli samlet i organiserte nettverk som varer over lengre tid. De organiserte nettverkene kan bindes sammen i institusjoner som for eksempel staten, kirken eller hæren. Michael Mann analyserte maktstrukturen i ulike samfunn opp gjennom historien og fant fire grunnleggende typer av organiserte maktnettverk som gikk igjen. Det var nettverk med nettopp politisk, økonomisk, ideologisk og militær makt.
De politiske, økonomiske, ideologiske og militære nettverkene har ulike former for makt og sitter på ulike maktmidler. Hvilke av de fire nettverkene som har mest makt, vil variere mellom ulike samfunn til ulike tider. De ulike nettverkene kan bruke sin makt til å dominere eller skaffe seg innflytelse over de andre nettverkene. I Europa i middelalderen brukte for eksempel kirken sin ideologiske makt til å skaffe seg politisk og økonomisk makt. Økonomisk makt kan også brukes til å oppnå politisk makt. I USA støtter for eksempel store selskaper og næringslivsledere politiske partier økonomisk for å skaffe seg politisk innflytelse.
Engelstad, F. (2005). Hva er makt. Oslo: Universitetsforlaget
Engelstad, F. (2019, 20 juni). «Makt». I Store Norske Leksikon. Hentet fra https://snl.no/makt
Nordhaug, K. (2013). Michael Manns teori om makten og dens organisering. Hentet fra https://www.researchgate.net/publication/282943111_Michael_Manns_teori_om_makten_og_dens_organisering
NOU 2003: 19. (2003). Makt og demokrati. Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Schiefloe, P.M. (2019). Mennesker og Samfunn (3. utg.). Oslo: Vigmostad & Bjørke