Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Pasient- og brukerrettighetsloven

Pasienter og brukere har en del rettigheter etter lov om pasient- og brukerrettigheter. Alle har rett til øyeblikkelig hjelp, nødvendig hjelp og et verdig tilbud fra helse- og omsorgstjenestene.

Hva står det i loven?

Etter loven har alle pasienter og brukere rett på nødvendig helsehjelp fra kommunen. Alle har rett på øyeblikkelig hjelp og hjelp fra spesialisthelsetjenesten.

Helsehjelpen kan bare gis med pasientens samtykke. Det må finnes grunnlag i lov hvis helsehjelp skal bli gitt uten samtykke.

Du har rett på fritt behandlingsvalg, og du har rett på vurdering og fornyet vurdering. Du har rett til en fastlege og til brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Du har også rett til sykehjemsplass eller tilsvarende bolig.

Etter loven skal staten sørge for at det i hvert fylke er et pasient- og brukerombud. Et slikt ombud skal ta opp saker som gjelder spesialisthelsetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det kan være saker fra pasienter, brukere eller pårørende.

Loven har også som formål at alle pasienter og brukere skal ha tillit til helse- og omsorgstjenesten. De ansatte skal ivareta respekten for den enkelte på en måte som fremmer trygghet og helse.

Rett til fastlege

Alle i en kommune har rett til å ha en lege som står på fastlegelisten. Du har rett til å bytte fastlege to ganger i året. Asylsøkere og familien deres har rett på fastlege når de er medlem av folketrygden.

Rett til helsehjelp i utlandet

Dersom det mangler tilbud om helsehjelp i Norge, eller hvis det finnes dokumentert mer virkningsfull helsehjelp i utlandet, kan du ha rett til å få helt eller delvis dekket utgiftene til behandling i utlandet. Du har også rett til å få dekket utgifter til nødvendig helsehjelp under midlertidig opphold i andre EØS-land. Utgifter til behandling som det er besluttet at ikke skal tilbys i Norge, blir ikke dekket.

Individuell plan og koordinator

En individuell plan skal utarbeides i samråd med personen selv. Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester fra helse- og omsorgstjenesten, skal få tilbud om dette. Planen skal være i samsvar med ulike lover. For eksempel er helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern lover som skal regulere tjenestene i en slik plan.

En koordinator skal sørge for nødvendig oppfølging av bruker og samordne tjenestetilbudet. Det skal tilbys koordinator selv om brukeren takker nei til individuell plan.

Utfordringer til deg

  1. Hvorfor er det viktig med en lov om rettigheter for brukere av helse- og omsorgstjenester?
  2. Hva menes med at alle har rett til et verdig tilbud?
  3. Gjør rede for begrepene:

    1. samtykke
    2. øyeblikkelig hjelp
    3. brukerstyrt personlig assistent
    4. spesialisthelsetjenesten
    5. fastlege
    6. pasient- og brukerombud
    7. koordinator
    8. individuell plan
Kilde

Pasient- og brukerrettighetsloven. (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter. LOV-1999-07-02-63. Lovdata. https://lovdata.no/lov/1999-07-02-63

Guoskevaš sisdoallu

Fágaávdnasat
Samtykke og samtykkekompetanse

Behandling skal skje med utgangspunkt i samtykke fra pasienten, så sant pasienten har samtykkekompetanse.

Fágaávdnasat
Brukermedvirkning

Pasienter og brukere har rett til å aktivt medvirke og ta beslutninger i forhold som angår dem.