Njuike sisdollui
Bagadus

Lærerveiledning

Lærerveiledning til undervisningsopplegget "Unsere Mütter, unsere Väter"

Krigens unge hjerter

I dette filmopplegget tar vi for oss den tyske TV-serien "Unsere Mütter, unsere Väter", eller "Krigens unge hjerter", som den heter på norsk. Opplegget er knytta til tre filmklipp, men en kan selvsagt også velge å se noen episoder eller hele serien. Alle episodene er tilgjengelige på NDLA film. "Krigens unge hjerter" forteller en historie om andre verdenskrig fra et tysk perspektiv: Fem venner holder avskjedsfest i Berlin i 1941. De avtaler at de skal møtes igjen til jul. For krigen varer vel neppe lenger enn det?

Undervisningsopplegget

Undervisningsopplegget "Unsere Mütter, unsere Väter" består av følgende sider:

  1. Kahoot! eller quiz på papir

  2. Kurzinfo zur Fernsehserie

  3. Noen historiske fakta (norsk og tysk versjon)

  4. Das Leben vor dem Krieg
  5. Filmausschnitt 1 (aus Episode 1)
  6. Deutscher – und Jude
  7. Handlung Episode 1–3
  8. Filmausschnitt 2 (aus Episode 3)
  9. Handlung Episode 4–6
  10. Wortschatz üben!
  11. Filmausschnitt 3 (aus Episode 6)

Enkel quiz der elevene tester kunnskapene sine om andre verdenskrig. Læreren viser quizen fra prosjektor i klasserommet, og elevene svarer på kahoot.it. Kahooten finnes i bokmålsversjon og tysk versjon. Quizen kan godt tas først på norsk, så på tysk.

Som et alternativ kan quizen gjennomføres på mer tradisjonelt vis. Her fins nedlastbare versjoner av quizen på både tysk og bokmål/nynorsk og fasit.

Innledning til serien og undervisningsopplegget.

Elevene jobber med teksten og gjør oppgaver. Teksten og oppgavene skal gi elevene noe innsikt i hva som skjedde i Tyskland på denne tida. Hvordan kom Hitler til makta? Hva skjedde med jødene etter dette? Teksten fins også på tysk.

Fiktiv biografi om en tysk familie i første halvdel av 1900-tallet. Teksten gir et innblikk i det tyske samfunnet på denne tida. I oppgava "Vor dem Lesen" diskuterer elevene på norsk og/eller tysk, avhengig av faglig nivå. I oppgava "Nach dem Lesen" finner de og noterer informasjon fra teksten.

Elever på nivå 3 og andre interesserte elever kan også lese en lengre versjon av denne teksten, Ein anderes Leben. Det fins ei gloseliste til denne versjonen: Vokabeln "Ein anderes Leben". Forslag til arbeid med teksten: Del elevene inn i par eller små grupper og la dem oversette ett eller flere avsnitt hver. Deretter oversettes teksten avsnitt for avsnitt høyt i klassen.

Filmforståelse (se, lytte og lese)

Filmklipp fra episode 1, åpningsscenen. Forslag til framgangsmåte: Klippet vises først uten norsk tekst. Elevene skal fokusere på det de forstår (hovedinnhold) og svare på noen enkle spørsmål (Aufgabe 1). Svara gjennomgås deretter felles i klassen. Så vises klippet igjen, denne gang med norsk tekst. Elevene prøver nå å få med seg mest mulig informasjon (detaljer) og svarer så på flere spørsmål (Aufgabe 2). Igjen gjennomgås svara i klassen. Deretter jobber elevene videre med den transkriberte teksten fra klippet (Aufgabe 3, Aufgabe 4). Etter å ha jobba med teksten skal elevene forstå innholdet godt.

Refleksjon over egen læring

Det kan være lurt å spille klippet en gang til etter at elevene er ferdig med oppgavene 1–4, uten norsk tekst (kanskje også uten bilde), og la elevene vurdere egen framgang. Hvor mye forsto de første gang de lytta? Hvor mye mer forstår de nå, etter å ha jobba med klippet?

Velg en person

Hver elev skal velge seg ut én av de fem personene i serien og begrunne valget muntlig (Aufgabe 5). For det videre arbeidet er det imidlertid viktig at personene fordeles jevnt på elevene i klassen. Alle må derfor oppgi første-, andre- og gjerne tredjevalget sitt, slik at læreren kan sørge for ei jevn fordeling. Skriveoppgava (Aufgabe 6) skal skape forventning knytta til personen en har valgt og utvide elevenes aktive tematiske ordforråd.

Språklæring

De muntlige glose- og grammatikkoppgavene på slutten skal bidra til å befeste ordforrådet.

Her belyses jødenens situasjon i det nazistiske Tyskland, med utgangspunkt i skjebnen til Viktor Goldstein. Oppgavene skal gi elevene noe innsikt i hva som skjedde med jødene i Tyskland på denne tida. Kunne en hjelpe jødene? Hvordan? Hvilke konsekvenser kunne det ha?

Tilleggsstoff: Antisemitismus

Innføring i temaet antisemittisme. Viktor, en av de fem hovedpersonene, er jøde. Teksten, bildene og oppgavene skal formidle noe kunnskap om jødenes situasjon i Europa i et historisk perspektiv.

Etter at temaet er gjennomgått, kan elevene ta faktatesten "Antisemitismus" og gjøre "Schreibaufgaben Antisemitismus" på siste side i læringssekvensen. Test, skriveoppgavene og løsningsforslag til skriveoppgavene fins her:

Elever på nivå 3 og andre interesserte elever kan også lese en mer omfattende versjon av teksten: Antisemitismus in Europa.

Sammendrag av handlinga i de tre første episodene. Elevene leser om hva som skjer med de ulike personene og oversetter muntlig for hverandre. Deretter gjør de oppgaver som tester tekstforståelse og trener ordforråd.

Filmforståelse

Filmklipp fra episode 3. Klippet vises først uten norsk tekst. Elevene fokuserer på det de forstår og svarer på spørsmål på norsk (Aufgabe 1). Svara gjennomgås i klassen. Så vises klippet med norsk tekst, og elevene gjør ei flervalgsoppgave på tysk (Aufgabe 2).

Hendelsesforløpet

Inhaltsangabe (Aufgabe 3). Ved hjelp av ferdigproduserte nøkkelsetninger lager elevene en sammenhengende tekst som beskriver hendelsesforløpet i klippet. Elevene kan se klippet så mange ganger de ønsker mens de jobber med oppgava.

Refleksjonsoppgaver

Elevene diskuterer på tysk og/eller norsk, avhengig av faglig nivå (Aufgabe 4). Deretter oversetter og diskuterer de noen eksistensielle spørsmål som serien berører. Til slutt jobber elevene med oppgaver som trener ordforråd og grammatikk.

Sammendrag av handlinga i de tre siste episodene. Elevene leser hva som skjer videre med de ulike personene og oversetter muntlig for hverandre. Deretter gjør de oppgaver som tester leseforståelse og trener ordforråd og grammatikk.

På denne sida finner elevene ei lenke til et nedlastbart dokument med ca. 50 temagloser. På samme side fins det også et sett med interaktive oppgaver som skal hjelpe elevene å lære seg disse glosene.

Arbeidet med temaglosene skal gjøre det enklere for elevene å løse oppgavene knytta til det siste filmavsnittet (en lengre fortellende skriftlig tekst og et manus til ei dramatisering).

Fiillat

Filmforståelse

Filmklipp fra episode 6, sluttscenen. Klippet vises først uten norsk tekst, så med. Det kan være lurt å stille noen kontrollspørsmål for å sjekke hva elevene har forstått, før en viser klippet igjen med norsk tekst. Alternativt kan en velge å vise klippet uten norsk tekst også andre gang.

Diskusjonsoppgave (Aufgabe 1)

Hvordan går livet videre for de overlevende? Elevene jobber i grupper og diskuterer spørsmåla som stilles. Alle skriver stikkord på tysk. Etterpå presenterer og sammenlikner gruppene svara sine. Elevene skal nå kunne si sin mening om hva som skjer videre med en eller flere av personene.

Skriveoppgave (Aufgabe 2)

Hver elev skriver en tekst i jeg-form om personen han/hun har valgt. Her må elevene bruke både presens- og preteritumsform. Vi foreslår at teksten leveres inn og vurderes.

Rollespill (Aufgabe 3)

I klipp 3, som er siste scene, sies det svært lite. Det passer derfor fint å la elevene selv lage replikker til denne scenen. Tidsramme for rollespillet er fem til ti minutter per gruppe. Hver elev snakker i ett til to minutter.

Gruppene

Elevene deles inn i grupper på fem. Dersom noen grupper har færre enn fem deltakere, kan for eksempel Wilhelm, Charlie eller Viktor si noe om hvordan det har gått med Greta og/eller Friedhelm. Elevene må ellers finne på kreative løsninger med tanke på å få de døde (Greta og Friedhelm) i tale. Men i rollespill er det meste mulig!

Manusskriving

Gruppemedlemmene kan bruke innhold fra tekstene de har skrevet, når de skal lage et felles manus. Det kan være nyttig for elevene å bruke et samskrivingsverktøy når de skal utarbeide manus. Programmet "samskrive.ndla.no" eller "Google Docs" er gode verktøy for samskriving og prosessorientert skriving.

Hver elev er ansvarlig for å skrive egne replikker, men gruppemedlemmene kan og bør hjelpe hverandre med språk og innhold. Replikkene skrives på tysk. Eventuelle sceneanvisninger kan skrives på norsk.

Innøving

Når manuset er ferdig, tar gruppa ei eller flere leseprøver. Gruppa planlegger også hvordan scenen skal se ut og trener på framføringa. Alle lærer egne replikker utenat og tar med eventuelle kostymer og rekvisitter.

Framføring og vurdering

Den muntlige prestasjonen i rollespillet kan for eksempel brukes til å justere karakteren på den skriftlige oppgava (Aufgabe 2). Vi foreslår at elevene kan gå opp inntil en karakter fra individuell, skriftlig tekst, men at de ikke kan gå ned i karakter på grunn av den muntlige prestasjonen. Dette gjør framføringa mindre skremmende og mer lystbetont. Rollespill skal være gøy og lærerikt!

Forslag til vurderingsskjema fins her.

Monolog (Aufgabe 4)

Denne oppgava kan være et alternativ til oppgave tre. Elevene jobber individuelt og bruker tekstene de har skrevet i Aufgabe 2 som utgangspunkt til å lage et manus til en monolog. Monologen skal være 1–2 minutter lang. Elevene lærer monologen utenat, øver på framføringa og tar med eventuelle rekvisitter.

Monologen kan vurderes på samme måte som rollespillet, og samme vurderingsskjema kan brukes.

Lekser underveis - forslag

Obligatorisk: Gloser til det som er gjennomgått på skolen (se ordliste).

Frivillig: Se serien hjemme, gjerne en til to episoder om gangen.

Ellers er det viktig å påpeke for elevene at repetisjon er både nyttig og nødvendig – de bør gå gjennom læringssekvensene iallfall én gang til etter gjennomgangen i timen.