Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Mediebruk og mediepåvirkning

Fágaartihkal

Mediebruk og påvirkning

Vi bruker stadig mer tid på medier, og medievanene våre er i endring hele tiden. Hvordan påvirker dette oss? Forskning viser at vi reagerer ulikt på mediepåvirkning.

Tenk over:

  • Hvor mye tid bruker du på ulike medier hver dag?
  • Hvilke medier bruker du mest tid på?
  • Hvordan påvirker dette deg?

Mediebruk

Mediene fyller en stor del av hverdagen vår. Medievanene våre er i stadig endring, og tilgangen til teknologi former mediehverdagen vår. Digitale medier spiller i dag en sentral rolle, på både individ- og samfunnsnivå. Vi bruker medier på ulike måter.

Så å si alle unge i Norge har i dag tilgang til internett og smarttelefon. Mobiltelefonen spiller en sentral rolle i dagens mediebruk, den er en viktig del av livene våre og brukes på flere måter. Via telefonen kan vi logge oss på sosiale medier, og vi bruker den som nyhetsleser, spillplattform, kamera og musikkspiller.

Mediepåvirkning fra sosiale medier

Ungdom bruker spesielt mye tid på sosiale medier. Barn og medier-undersøkelsen 2020, gjennomført av Medietilsynet, viser at 90 prosent av alle 9–18-åringer er på ett eller flere sosiale medier. Nesten halvparten av alle ungdommer bruker sosiale medier to eller tre timer hver dag, mens litt under en tredjedel bruker sosiale medier enda mer (Ungdata, 2019).


Tenk over

Hvordan påvirker denne mediebruken unge mennesker som deg?

Konsekvenser av SoMe-bruk

Forskning på norske ungdommer har vist at det er en sammenheng mellom bruk av sosiale medier og for eksempel opplevelsen av press og stress. Jo mer tid du bruker på sosiale medier, jo mer sannsynlig er det at du opplever press og stress (Ungdata, 2019).

En måte sosiale medier kan skape stress på, er gjennom digital mobbing. Mange ungdommer opplever hetsing og krenkelser på sosiale medier. Det kan være uønskede bilder, uønsket kontakt eller nedsettende bemerkninger.

Netthets er et eksempel på digitale ytringer som kan få alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner, grupper og hele samfunnet.

På den andre siden kan vi også bruke SoMe til å utvikle egne interesser og ferdigheter.

Utilsiktet påvirkning fra mediene

Mediepåvirkning som skjer uten at noen bevisst har planlagt den, er den påvirkningen det er mest av. Forskerne som er opptatt av denne typen påvirkning, jobber med kultivasjonsteori.

Ensidig nyhetsdekning av en sak kan ses på som utilsiktet mediepåvirkning. Pressen setter dagsordenen og styrer hva vi får vite noe om, og hva vi ikke får vite. Vinklingen på stoffet har også mye å si for hvordan vi tar imot budskapet. Når mange journalister samtidig lager nyhetssaker ut fra samme forståelse av virkeligheten, kan det skape utilsiktet påvirkning fra mediene.

Hvis mediene for eksempel stort sett omtaler minoriteter i forbindelse med kriminalitet, er det med på å forme og underbygge negative holdninger til disse minoritetene i befolkningen.

Mediene påvirker ikke alene

Det er vanskelig å påvise mediepåvirkning, og forskere er uenige om hvilken betydning mediene egentlig har. En av grunnene er at mediene opptrer i samspill med andre forhold i samfunnet som påvirker oss.

Venner, familie, skole og andre sosiale nettverk har innflytelse på hvordan vi oppfatter ting og hvordan vi oppfører oss. I tillegg er mediekompetanse, livssituasjon og modenhet faktorer som styrer i hvor stor grad vi lar oss påvirke.

Alle mennesker «siler» det de ser og hører, i lys av de erfaringene de har fra før. Dessuten velger vi gjerne mediebudskap som passer med det vi selv allerede mener. På denne måten bruker vi mediene til å få bekreftet egne holdninger og handlinger.

Kilder

Medietilsynet (2020, 2. november). «Barn og medier-undersøkelsen 2020». Hentet fra https://medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/200211-barn-og-medier-2020-delrapport-1_-februar.pdf

Ungdata (2019, 23. januar). «Stress, press og psykiske plager blant unge». Hentet fra http://www.ungdata.no/Nyheter/Stress-press-og-psykiske-plager-blant-unge

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Maren Aftret-Sandal, Karl Henrik Aanesen, Eva Sophie Wolff-Hansen ja Jan-Arve Overland.
Maŋemusat ođastuvvon 2020-11-02