Forskning på mediebruk

Mediebruk kan måles på ulike måter. Gjennom forskning på ulike sider ved mediebruken vår ønsker forskere å forstå den. Medieforskere undersøker for eksempel hvordan mediene brukes, og hvordan publikum tar imot mediebudskapene. I likhet med mediene selv har medieforskningen også endret seg gjennom tidene.

På begynnelsen av 1900-tallet ble mediene oppfattet som «allmektige», da man mente at mediene hadde en sterk og direkte påvirkning på publikum. Medieforskningen var basert på effektforskning, og man undersøkte hvilken effekt mediene hadde på publikum. Stimulus–respons-modellen, som ble utviklet på denne tiden, forklarer at mediene har sterk effekt, omtrent samme effekt som en sprøyte – injeksjonen virker med det samme.

Forskning på effekter handler om hvordan medieinnhold påvirker individet. Man kan måle effekten av denne mediepåvirkningen ved å se på endringer i atferd og holdninger.

Bruksstudier er en type medieforskning som oppsto da mediene ble beskrevet som «avmektige», altså uten egen påvirkningskraft. På denne tiden ble forskerne interessert i hvordan og hvorfor publikum bruker mediene.

Bruksstudiene fokuserer på at publikum er tenkende individer som aktivt tar imot medieinnhold. Mediene brukes til å dekke ulike behov, som informasjonsbehov og behov for underholdning. Studiene fokuserer på hva folk bruker medier til, og på hvilket utbytte de får av å bruke dem.

Forskere innenfor resepsjonsforskningen undersøker hvilken mening publikum får ut av å tolke medieinnhold. Publikum blir sett på som aktive fortolkere av medias budskap, og medieinnhold må tolkes for å gi mening. Ulike mottakere tolker budskap på ulike måter.

Stuart Hall introduserte kommunikasjonsmodellen «koding–avkoding». Ifølge Hall viser koding til prosessen der medieteksten eller -budskapet blir utformet, mens dekoding viser til hvordan mottakeren tolker budskapet. Budskapet kan tolkes på en annen måte enn det som var intensjonen til avsenderen.

Resepsjonsforskning benytter ofte kvalitative forskningsmetoder. Kvalitativ metode handler om å samle inn informasjon gjennom metoder som observasjon, deltakelse og intervjuer.

Det har skjedd store endringer i mediebruken de siste årene. Digital teknologi har lagt til rette for mer variert mediebruk, og vi bruker mediene på kryss og tvers av ulike plattformer. Dette har også fått konsekvenser for forskningen; ny teori og nye begreper har blitt utviklet.

I dag har vi tilgang på et stort antall medier. Vi har tilgang til svært mye informasjon, på ulike plattformer. Tilgangen på informasjon er så stor at vi bare har mulighet til å bruke en brøkdel av det medieinnholdet som er tilgjengelig. Dette kan vi beskrive som et informasjonsoverskudd.

At vi har informasjonsoverskudd, kan få ulike konsekvenser. Én konsekvens kan være at viktig medieinnhold, som nyheter fra redaksjonelle medier, blir valgt bort. I et demokrati er innbyggerne avhengige av informasjon. Redaksjonelle medier skal formidle informasjon som gjør at folk kan delta i samfunnsdebatten og ta bevisste valg. Innhold fra redaksjonelle medier spiller også en viktig rolle når det gjelder å avsløre maktmisbruk og kritikkverdige forhold hos myndighetene.

Medieforskere skiller gjerne mellom mediebruk som primæraktivitet og mediebruk som sekundæraktivitet. Primæraktivitet er da mediebruk som kommer i første rekke, for eksempel hvis du setter deg ned foran TV-en og ser Dagsrevyen på NRK.

Mediebruk som sekundæraktivitet kan beskrives som det som kommer i andre rekke, altså det du gjør i tillegg til noe annet. Samtidig som du ser Dagsrevyen på TV, sjekker du kanskje Instagram eller sender en snap til vennene dine.

Når vi bruker flere medier på samme tid, driver vi med det medieforskere beskriver som mediesjonglering – vi sjonglerer mellom ulike medier. Men hva er egentlig primæraktiviteten, altså det som kommer i første rekke? Er snappen til vennene dine viktigere enn nyhetssendingen på NRK? Hva som er primæraktivitet og hva som er sekundæraktivitet, kan raskt endre seg når vi har tilgang til mange medier og sjonglerer mellom ulike medier på samme tid.

• effektforskning
• bruksstudier
• resepsjonsforskning
• kvalitativ metode
• medietekst
• informasjonsoverskudd
• primæraktivitet
• sekundæraktivitet
• mediesjonglering