Beregn matsvinnet

Hvert år kaster vi i Norge tonnevis av spiselig mat. Matproduksjon er svært ressurskrevende, og en reduksjon i matsvinnet vil gi mange positive effekter, både for økonomien og for miljøet i form av mindre klimagassutslipp og avfallsmengder.

Myndighetene definerer matsvinn som "mat som kastes, men som på et tidspunkt kunne eller skulle vært spist av mennesker, til forskjell fra uunngåelig matavfall som bein, skall, produksjonsrester og lignende".

Det er bare den nyttbare andelen av maten dere skal registrere. Det vil si mat som kunne vært spist av mennesker, for eksempel brokkolistilker og gammelt brød. Dere skal ikke registrere for eksempel beinrester og appelsinskrell. Det skal stå ei vekt ved siden av søppelbøttene, slik at det er enkelt å veie opp maten før den kastes.

Prosjektet skal gjennomføres ved at klassen registrerer all mat som kastes på kjøkkenet i en gitt periode, for eksempel en uke, 14 dager eller en måned. All mat som kastes, skal registreres i ei matkastedagbok, og her må elevene beskrive hva og hvor mye som kastes, samt hvorfor det kastes.

Matkastedagboka kan rett og slett være ei notatbok, men den kan også være digital, for eksempel et Excel-ark (se vedlagt fil). Når perioden er over, skal klassen sammen regne ut hvor mye spiselig mat som ble kastet, drøfte årsaker og komme med forslag til tiltak.

Eksempler på registrering i matkastedagbok:

Hvor mye mat ble kastet i løpet av perioden? Hva synes dere om mengden? Diskuter!

Se på årsakene til at maten ble kastet.

• Hva slags mat ble det kastet mest av?

• Hvor og når har svinnet oppstått?

Hvilke tiltak kan hindre dette matsvinnet? Kom med forslag!

Hva slags konsekvenser tror dere svinnet har for bedriftens/skolens økonomi? Drøft!

Hva slags nytte tror dere bedrifter har av å registrere matsvinnet sitt? Tror dere det har noe å si for de ansattes holdninger til hvor mye som kastes i en bedrift?

Hvor nyttig opplevde dere selv at det var å registrere dette matsvinnet?