Alkoholfritt/alkoholsvakt
Å tilby gjesten mineralvann i stedet for rødvin er ikke et alternativ, men en dårlig erstatning. Et alternativ bør være mest mulig likt det alkoholholdige tilbudet. Det er ikke i alle tilfeller det finnes gode alternativer, men vi bør bruke dem som finnes.
Alkoholfri drikke inneholder under 0,7 volumprosent alkohol.
Drikke som inneholder mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol, kalles alkoholsvak drikke.
Alkoholholdig drikke er definert som drikke med mer enn 2,5 volumprosent alkohol.
Aldersgrensebestemmelsen (18 år) gjelder for all drikke med over 0,7 volumprosent alkohol, altså også for alkoholsvak drikke.
Alkoholsvake viner
De alkoholsvake vinene inneholder vanligvis under 2,5 prosent alkohol. De kan være laget på forskjellige måter, men ofte er det vanlig vin som blir uttynnet med destillert vann, fruktsaft eller avalkoholisert vin. Disse er gode alternativer, men altså ikke alkoholfrie.
En annen type er druesaft som har gjennomgått en ganske kort gjæring. Men ettersom gjæringstiden er så kort, vil det være en god del sukker igjen, så disse vinene blir forholdsvis søte.
Alkoholfrie viner
En alkoholfri vin er i utgangspunktet en vanlig vin som blir avalkoholisert. Avalkoholiseringen kan skje på forskjellige måter.
Før var det vanligst å bruke en oppvarmingsmetode. Prinsippet blir det samme som ved destillasjon, der alkoholen fordamper før de andre stoffene. Oppvarmingen av vinen vil imidlertid gå noe ut over kvaliteten, og for å dempe den effekten søter man gjerne vinen litt. Den vil derfor være halvtørr eller litt søtlig.
De beste alternativene er de vinene som er gjort alkoholfrie ved omvendt osmose. Dette er en spesiell filtreringsteknikk der vann og vin kjøres i parallelle ledningsnett og alkoholmolekylene trekkes ut av vinen. Ulempen med omvendt osmose er at det er en ganske kostbar prosess.
Uansett hvilken av disse metodene som brukes, vil det være litt alkohol igjen i vinen. For det første er det vanskelig å få bort den siste resten. For det andre vil man ha noe alkohol igjen for at vinen skal være litt «vinøs», som man kaller det. Litt alkohol vil gi vinsmak og være annerledes enn ren druesaft. Det er lovlig å ha inntil 0,7 prosent alkohol i en drikkevare selv om den selges som alkoholfri.
De alkoholfrie vinene kan fås som røde, hvite, rosé eller musserende. Det finnes også noen alternativer til sterkvin. De fleste anbefales å drikkes avkjølt, men de beste røde kvalitetene kan gjerne holde romtemperatur.
Vi har de siste årene fått et godt utvalg av alkoholfritt øl, og de fleste ølstilene kommer i dag i en alkoholfri utgave.
Skatteklasse A (0–0,7 %)
Skatteklasse A er alkoholfritt øl som Munkholm og Clausthaler. Ølet har gjennomgått en svært kort gjæring og minner om pilsnerøl, men har litt søtsmak.
Vørterøl er egentlig ikke øl og har ikke gjennomgått en gjæring. Vørter er den væsken vi får før ølet går til gjæring. Vørterøl er fullstendig alkoholfritt.
Skatteklasse B – lettøl (light) (0,7–2,75 %)
Skatteklasse B ligger vanligvis på 2,3 prosent alkohol. Ølet er lett og friskt og minner mer om pilsner enn det i klasse A.
Godt fruktpreg er en god egenskap for en drikk, det gjør den leskende og god bare å drikke eller til mat. Saft, juice og most lages på så godt som alt som finnes av frukt og bær. Saft er søtet og må blandes med vann, mens juice og most selges drikkeklare og til og med usøtet. Mange synes det er best til mat. Ferskpressede varianter har som regel mest ekte frukt- og bærsmak.
En god fruktmost kan sammenlignes med en god hvit- eller rødvin. En anbefaling er at lyse eplemoster kan erstatte hvitvin, mens eplemost med mørke bær er gode erstatninger for rødvin.
Ta gjerne utgangspunkt i tilbehøret når du skal velge drikke til mat. Sitron er ofte en følgesvenn til fisk, og da er gjerne sitronjuice eller en syrlig eplemost en god match. Tørr alkoholfri sider er også en veldig anvendelig matdrikk.
Her i landet kalles gjerne all kullsyreholdig tørstedrikk for mineralvann, men egentlig er det feil. Mineralvann er, som navnet sier, vann med mineraler (natrium, kalsium, kalium, magnesium, brom, jod, fosfat og en rekke andre). Vi skiller mellom naturlig og tilsatt mineralvann. Det naturlige tar opp i seg diverse mineraler når det renner gjennom jord og stein. Kjente merker her er Farris, Ramlösa og Perrier. Det andre er vanlig, renset vann som på tapperiet tilsettes mineraler: soda og tonic water.
En annen type er kullsyreholdige fruktsafter som Mozell og Sider. Disse kan ha bakgrunn fra én frukt, for eksempel eple, eller være en blanding av flere typer fruktsaft. Noen av disse kan ha inntil 0,7 prosent alkohol.