Dialogisk undervisning i praksis

Det er vanskelig å si hvilke dialogformer som fungerer best i alle situasjoner, enten det er små grupper eller i hel klasse. Men skal du lære elevene gode tenkevaner, er det lurt å veksle mellom dialoger i små grupper og klassedialoger.

Små grupper

Gruppearbeid betraktes noen ganger som ineffektivt, men dette er bare tilfelle når elevene dine ikke vet hva de skal gjøre for å arbeide sammen. Det har stor effekt å la elevene jobbe i grupper som bygger på samarbeid, men det krever at samarbeidet er organisert på en systematisk og konsekvent måte. Elevene trenger dessuten veiledning fra lærer i hvordan de skal samtale og arbeide sammen.

Her har du noen tips til hvordan du kan forsikre deg om at alle elevene samarbeider effektivt i et gruppearbeid:

Klassedialoger og dialogdetektiver

Når alle elevene skal fokusere på det samme spørsmålet, er klassedialoger et godt utgangspunkt.

For å gjøre klassedialoger mer håndterbare, kan du dele elevene dine opp i to grupper. Den ene gruppen kan diskutere, mens den andre gruppen observerer og tar notater.

Vi skal her se nærmere på det som kalles for dialogdetektiver.

Elevene blir delt opp i to grupper og sitter i to ringer, en ytre ring og en indre ring. Elevene i den indre ringen gjennomfører dialogen om det aktuelle emnet, mens elevene i den ytre ringen skal være dialogdetektiver.

Elevene i den ytre ringen skal se etter spor underveis i dialogen. Slike spor kan være hvilke innspill som blir brukt, hvilke begrunnelser som brukes, etc. De kan også notere ned sine egne tanker om emnet, hva de er enige/uenige i, eller spørsmål de har.

Den ytre ringen kan også vurdere kvaliteten på dialogen og hvordan gruppedynamikken fungerer. Med andre ord hvordan elevene som gjennomfører dialogen, lytter og svarer, og hvordan de stiller spørsmål og begrunner.

Paneldialoger

En fleksibel og praktisk variant er å bruke paneldialoger hvis du ønsker å begrense hvor mange som skal snakke samtidig. Du begynner med dialoger i små grupper, og velger så noen fra hver gruppe til å fortsette dialogen. De andre elevene kan observere og notere slik som beskrevet under dialogdetektiver.

Det er flere strategier som du kan brukes for å få elevene i gang med dialoger og samarbeid. Her skal vi se nærmere på noen av dem.

• Alene – par – alle (APA) – Elevene får et spørsmål eller en oppgave. De får først tid til å tenke hver for seg (Alene). Deretter går de sammen med en samtalepartner og diskuterer og deler sine tanker (Par). Til slutt forteller de hele klassen hva de har kommet fram til (Alle).
• Tenk, skriv, sammenlign – Likner mye på APA over. Men her skal elevene skrive ned sine tanker hver for seg og deretter lese opp parvis hva de har skrevet. Fokuset i samtalen mellom elevene bør være på hva som er likt og ulikt i det de har skrevet. Slike skriftlige notater kan gi deg som lærer nyttig innsikt i elevenes tanker.
• Meningslinjer – Meningslinjer gjør det mulig for elevene dine å vise hva de mener, det blir synlig hvordan ulike meninger sprer seg langs meningslinjen. Det kan tvinge elevene til å tenke over andres og egne synspunkter, og endringer i meninger blir synlig gjennom fysisk bevegelse. Man starter med å formulere en påstand. Man lager så en linje med endepunktene “Helt enig” og “Helt uenig”. La elevene få tid til å tenke seg om før de stiller seg langs linjen. Man kan så avslutte med å få elevene til å få den som står i nærheten på linjen til å fortelle hvorfor de har valgt den posisjonen, eller man kan be elevene spørre en elev som står langt fra der man selv står.
• Meningshjørner har noe av den samme strukturen som Meningslinjer. Men elevene kan ikke så lett sette seg på gjerdet som i Meningslinjer. Her krever det at elevene gjør et nøyaktig valg mellom å være Svært enig, Enig, Uenig eller Svært uenig.
• Valghjørner – Også her bruker en hjørner, men nå er fokuset på hvordan elevene begrunner sine standpunkter. Bruk av Valghjørner gjør det mulig å la elevene velge og begrunne.
• Talspersoner – I dialoger i små grupper kan det hende at noen elever melder seg ut ved at noen er for dominerende eller at de ikke blir lyttet til. Da kan bruk av talspersoner hindre dette. Du gir hvert gruppemedlem et tall. Du kan da velge tall, og de med tallet kan presentere hva gruppen har kommet fram til. Dette skjerper elevenes oppmerksomhet ved at alle når som helst kan bli bedt om å snakke.

Det er mange grep du kan gjøre for å forbedre kvaliteten på dialogen.

Her er noen forslag til strategier:

• Utvidet tenketid – forskning viser at vi lærere gir elevene mindre enn ett sekund (0,8 sekund) til å tenke ut et svar. Du bør derfor utvide tenketiden til minst 3 sekunder. Bruk av APA er en god strategi for å øke ventetiden på elevenes svar. Dessuten strukturerer den tenkningen, den støtter opp om elevenes engasjement og den gode atmosfæren i klassen.
• Hvem skal ut? – “Hvem skal ut?” er en strategi som hjelper elevene til å utvikle språket sitt når de skal sortere, klassifisere, identifisere og resonnere. Grunnprinsippet i denne strategien er at du som lærer viser elevene dine tre ting. Det kan være nøkkelbegreper, bilder, tall o.l. Elevene skal så peke på hvilken som skiller seg ut og begrunne dette. Her kan du bruke ulike dialogstrukturer (se over).

Lykke til!

Bryk, A. og Schneider, B. (2002). Trust in schools: A core resource for improvement. Russel Sage Foundation.

Marzano, R.J., Pickering, D.J. og Pollock, J.E. (2001). Classroom Instruction that Works. Research-based Strategies for Increasing Student Achievement. ASCD Publications.

Mercer, N. (2000). The Guided Construction of Knowledge. Multilingual Matters

Mercer, N. (2002). The Guided Construction of Knowledge. I Wells, G. og Claxton, G. Learning for life in the C21st: Sociocultural perspectives on the future of education (pp. 141-153). Oxford: Blackwell.

Mercer, N. og Hodgkinson, S. (2008). Exploring Talk in School. London: Sage.

Mercer, N. og Littleton, K. (2013). Interthinking. Putting talk to work. London: Routledge

Nottingham, J., Nottingham, J. og Renton, M. (2017). Styrk læringen gjennom dialog. Strategier for å engasjere elevene og utvikle læringsspråket deres. Frederikshavn: Dafolo Forlag.

Rowe, M.B. (1986). “Wait Time: Slowing Down May Be A Way of Speeding Up!”. Journal of Teacher Education, Vol. 37. No 1.

Wegerif, R. og Scrimshaw, P. (1997). Computers and Talk in the Primary Classroom. Multilingual Matters.

Wells, G. & Claxton, G. (2002). Learning for life in the C21st: Sociocultural perspectives on the future of education (pp. 141-153). Oxford: Blackwell.