Olje og gass på norsk sokkel

Dannelsen av kildebergart og reservoarbergart på norsk sokkel strekker seg over flere hundre millioner år. De ulike tidsperiodene har hver sine særpreg. Dette gjør at vi finner reservoarene i kalksteinsformasjon i sør og i sandsteinsformasjoner i resten av feltene. Feltene er dessuten preget av ulike reservoartyper og reservoardyp.

I Nordsjøen finnes flere av de største og viktigste feltene på norsk sokkel. Ekofiskfeltet ble oppdaget i 1969 og var da det største feltet som var funnet. Det er fremdeles i drift, og selv om det hovedsakelig er et oljefelt, er det også hentet opp gass siden 70-tallet.

Andre kjente olje- og gassfelt i Nordsjøen er Statfjord, Gullfaks, Oseberg, Snorre og Brage, og det store gassfeltet Sleipner ligger her. Johan Sverdrup ble godkjent for utvinning i 2015 og er beregnet til å være blant de fem største oljereservoarene, men man planlegger også å hente opp noe gass.

Ekofisk er dannet i kritt og er det geologisk yngste feltet, mens de andre er dannet i jura.

Norskehavet har flere drivverdige felt med både olje- og gassreservoarer. De store gass- og gasskondensatfeltene Ormen Lange, Aasta Hansteen, Åsgard og Kristin finnes i Norskehavet. I dette området er reservoarene fra flere geologiske tidsperioder: jura, kritt og paleocen.

Snøhvit og Goliat ligger i Barentshavet. Snøhvit er dannet i jura og er et stort gassfelt, mens Goliat er et oljefelt fra trias. Man tror det kan være flere drivverdige forekomster i området, men både miljøhensyn og værforhold så langt nord gjør det vanskeligere å drive her enn i de andre havområdene.