Varmestyring i bolig

Det mest brukte i dag er termostat. Termostaten regulerer varmen etter behovet i det aktuelle rommet.

Mer informasjon om termostat.

Videre har vi reguleringsvendere. Denne typen styring er nok ikke den mest brukte i dag, men vi kan ofte komme borti den i eldre installasjoner.

Man bruker reguleringsvendere for å styre varmekabler, reflektorovner og varmtvannsberedere. Det forutsetter at alle disse komponentene har to elementer. Det finnes også andre reguleringsvendere, som for eksempel styrer platene på en komfyr.

Reguleringsvenderen er bygd slik at den legger varmeelementene i et visst mønster i de forskjellige trinn. Reguleringsvenderen har 4 trinn (0, 1, 2 og 3). I trinn 0 utvikles ingen effekt, i trinn 1 liten effekt, i trinn 2 større effekt og i trinn 3 størst effekt. Dette bestemmes av hvordan elementene i reguleringsvenderen er lagt.

Reguleringsvender nr. 9

Nr. 9 brukes til å styre varme der varmekilden består av to like elementer. I reguleringsvender nr. 9 legges elementene slik:

• I trinn 1 ligger elementene i serie. Da utvikles det mest motstand, og effekten blir liten.
• I trinn 2 ligger kun det ene elementet inne. Da utvikles det halvparten av motstanden, og effekten vil dobles.
• I trinn 3 ligger elementene i parallell. Da utvikles minst motstand, og effekten vil igjen dobles. I dette trinnet har vi mest (full) effekt.

Reguleringsvender nr. 29

Nr. 29 brukes til å styre varme, der varmekilden består av to ulike elementer. I reguleringsvender nr. 29 legges elementene slik:

• I trinn 1 ligger det minste elementet inne (størst motstand og minst effekt). Da utvikles det mest motstand, og effekten blir liten.
• I trinn 2 ligger det andre elementet inne. Da utvikles det mindre motstanden, og effekten vil øke.
• I trinn 3 ligger elementene i parallell. Da utvikles minst motstand, og effekten vil igjen øke. I dette trinnet har vi mest (full) effekt.

Av/på-bryter kan brukes for varme, men er også en type styring som ikke er mye brukt i dag. Grunnen er at denne metoden ikke kan styre varmen i mer enn to trinn («ingenting» og «full guffe»). Dette er veldig dårlig for økonomien, miljøet og inneklimaet.

Stjerne/trekant-styring kan brukes, men er ikke mye brukt i bolig (kan brukes til snøsmelteanlegg). Dette styringssystemet forutsetter at varmekilden er trefaset, noe som ikke er vanlig i boliger.

En termostat med forskjellige eksterne sensorer, som til (ute)luft, frost og nedbør, brukes ofte i snøsmelteanlegg. Vi omtaler det ikke her, siden dette er stoff på vg2.

I tillegg finnes det mange styringssystemer som blant annet styres av mobiltelefon, PC og så videre. Dette er omtalt nærmere i læringsoppdrag enøk.