Graviditet

Å være gravid betyr at man "er med barn", altså at man har et foster som utvikler seg inne i kroppen sin. En graviditet (et svangerskap) er den tida fosteret tilbringer i livmoren. Det vil si tida mellom befruktning og fødsel.

For at en kvinne skal bli gravid, må en rekke faktorer være på plass:

• eggløsning

• samleie eller assistert befruktning

• befruktning

• implantasjon

Eggløsning innebærer at et modent egg løsner fra eggstokken. Dette skjer vanligvis 14 dager etter siste menstruasjonsblødning. Menstruasjonssyklusen og eggløsningen styres av hormoner:

1. Hypofysens forlapp skiller ut follikkelstimulerende hormon (FSH), som setter i gang modningen av follikler.

2. Når folliklene begynner å bli modne, skiller de ut østradiol, som gjør at egget i én av folliklene modnes.

3. Østradiol gir beskjed til hjernen (hypofysen) om at utviklingen går som den skal.

4. Med en strøm av luteiniserende hormon (LH) sender hjernen beskjed om at egget er modent, og at follikkelen skal sprekke. Egget frigjøres og føres inn i egglederen.

5. Det som er igjen av follikkelen etter eggløsningen, kalles det gule legemet og bidrar til at produksjonen av progesteron øker. Hvis ikke egget befruktes innen 24 timer, vil det dø og støtes ut av kroppen gjennom menstruasjonsblødningen. Mengden progesteron synker, og hele prosessen nullstilles for så å starte på nytt.

Når mannen blir seksuelt opphisset, vil svampelegemene i penis fylles med blod og gjøre den stiv. Dette kalles ereksjon. Når kvinnen blir opphisset, blir skjeden våt, noe som gjør det lettere for penis å trenge inn. (Svamplegemene i klitoris fylles med blod, noe som gjør klitoris stiv.) Når den seksuelle opphisselsen når et høydepunkt, orgasme, får mannen utløsning. Da tømmes sæden over i skjeden hos kvinnen. Kvinnens orgasme kan blant annet gi sammentrekninger og muskelspenninger rundt skjeden, og disse hjelper sædcellene å trenge lenger inn i livmorhalsen. Derfra kan sædcellene svømme inn i livmoren og videre ut i egglederne.

Befruktning kan skje hvis en eggcelle blir befruktet i perioden rett etter eggløsningen. Dette er vanligvis 14 dager etter siste menstruasjon. Egget følger egglederen ned mot livmoren. Hvis du har samleie i denne perioden, kan sædcellene komme inn til livmoren og ut i egglederne. Der kan de treffe på det modne egget.

De sædcellene som kommer fram til egget, skiller ut et enzym som gjør at det beskyttende cellelaget rundt egget løses opp. Idet den første sædcellen kommer inn til eggcellen, stenges adgangen til eggcellen for de andre sædcellene. Eggcellen er befruktet.

Den befruktede eggcellen kommer fram til livmoren 2–4 dager etter befruktning. Den gjennomgår på denne tida flere celledelinger. I løpet av 7–8 dager har den blitt til en celleklump med et væskefylt hulrom, en blastocyst. Etter noen få dager fester blastocysten seg til livmorveggen (implantasjon).

Hvis du har blitt gravid, vil det befruktede egget som har festet seg i livmorslimhinna, begynne å produsere hormonet hCG. hCG gjør at nivået av progesteron ikke synker, og hindrer dermed kroppen i å sette i gang en ny menstruasjonssyklus.

En graviditetstest registrerer forekomst av hCG i urinen, og et positivt utslag tyder på at man er gravid.

Blastocysten utvikler etter hvert fingerlignende totter som vokser ned i livmorveggen. Det er disse som etter hvert utgjør morkaken. Det vokser blodårer fra fosteret og ut i tottene. Stoffutvekslingen mellom mor og foster skjer ved diffusjon gjennom disse blodårene, og blodomløpet til mor og foster er bare atskilt av ett cellelag. Avfallsstoffer fra fosteret passerer over i morens blod, mens næringsstoffer og oksygen går den andre veien.

Fra befruktningen skjer, til fosteret er ferdig utviklet, går det vanligvis 38 uker (283 dager etter siste menstruasjon).

Progesteron produseres i morkaken under svangerskapet. Dette hormonet gjør at muskulaturen i livmoren slapper av. Når fødselen nærmer seg, skjer det noe med reseptoren for progesteron. Det gjør at effekten av hormonet avtar. Samtidig øker utskillingen av oksytocin, som gjør at livmoren trekker seg sammen og fødselen starter.

Bjålie, B. G., Haug, E., Sand, O. & Sjaastad, Ø. V. (2018). Menneskekroppen. Anatomi og fysiologi. Gyldendal Akademisk.

Romundstad, L. B. (2021, 20. februar). Assistert befruktning. I Store medisinske leksikon. Hentet 7. februar 2022 fra https://sml.snl.no/assistert_befruktning#:~:text=P%C3%A5%20de%20norske%20fertilitetsklinikkene%20utf%C3%B8res,av%20alle%20f%C3%B8dte%20i%20Norge.

Nesheim, B.-I. (2020, 5. mars). Fødsel. I Store medisinske leksikon. Hentet 7. februar 2022 fra https://sml.snl.no/f%C3%B8dsel